Hva er klokka? (Neil Gaiman: Nothing O'Clock)

En jubileumsnovelle om den ellevte doktoren og Amy Pond? Av Neil Gaiman? Buy It Now! Og det er en sjarmerende og veldig gaimansk nifs liten sak der doktoren selvfølgelig redder verden – ved hjelp av et tidsparadoks. Selvfølgelig!

Utenrikspolitikk (Terry Pratchett: Jingo)

Vetinari demonstrerer sine talenter som utenrikspolitiker, og Nobby utforsker opptil flere kjønnsidentiteter. Og karri à la Ankh-Morpork inneholder store biter kålrot, selvfølgelig. What’s not to like?

Golem (Terry Pratchett: Feet of Clay)

Hvis man selv tror man er i live, så er man nok det. Og da er det på tide å få en representant i The Watch. Og så Vetinari, da,  som ikke har hjerte til å fortelle Vimes at han for lengst har skjønt hvordan han blir forgiftet.

‘The thought occurs, sir, that if Commander Vimes did not exist you would have had to invent him.’ ‘You know, Drumknott, I rather think I did.

Livet som katastrofe (Donna Tartt: The Goldfinch)

“There’s no ‘rational grounds’ for anything I care about.”

The Goldfinch klokker inn på godt over 700 sider, og det kan jo godt hende den er for lang, men jeg kan nesten ikke huske forrige gang jeg glefset i meg en murstein av den slags dimensjoner så fort som jeg leste denne. (Det hjalp selvsagt at jeg var i en posisjon til å gjøre det.) Den er omtrent like handlingspakket som en Percy Jackson-bok (men uten monstrene), og pisker deg gispende igjennom narrativet. Det er ikke for ingenting at folk kaller denne dickensiansk – det gjelder både persongalleri og snirklete sammentreffmettet plott. Og samtidig får den deg til å le høyt. Og gråte. Og kontemplere kunstens og forgjengelighetens vesen. Og gruble (nok en gang) over førstepersonsfortellere – Theo Decker, i all sin dobbelthet, destruktiv og oppofrende, ser ut til å alltid mislykkes med å bibringe det inntrykket han ønsker til omgivelsene sine. De vet det alltid fra før. Og det er en helt sjeldent fin bok om sorg og tap – beskrivelsen av hvor lindrende omgang med kjølige rasjonalister kan være for noen som er helt revet i stykker innvendig, er ganske betagende. Jeg liker også det faktum at Theo har balansert mellom katastrofe og stabilitet hele livet – selv om livet hans blir snudd opp ned, hadde det begge elementene i seg helt fra starten. Svart kaos og uforutsigbarhet på den ene siden, stabil og varm og gyllen kjærlighet på den andre. Det er bare blandingsforholdene som endrer seg. 

Sverdet i steinen (Terry Pratchett: Men at Arms)

Som sagt synes jeg personene i Vimes-universet starter helt som seg selv allerede i Guards! Guards!, men det betyr jo ikke at de ikke blir betydelig utdypet og nyansert videre i serien. I Men at Arms er det først og fremst Carrot som utvikler seg – han virker enkel, men viser seg å være en uovertruffen strateg, helt uten å lyve. Og ikke minst ser han at selv om man trekker sverdet ut av steinen, er det ikke nødvendigvis tid for en konge. Det er også fint når Vimes får det magiske skytevåpenet i hendene (det ligner forresten mistenkelig på lokomotivet i Raising Steam!), og dermed en anledning til å plaffe ned alle han hater – men ikke gjør det, tross at han er mer enn sint og motivert nok. Dessuten liker jeg Angua. Og den snakkende hunden Gaspode («Woof, woof, give the little doggie a biscuit.»)

– Allons-y! – Geronimo! – Oh, for God’s sake!

Shameless fangirl, folk i fez

Det er noe eget når 50 % av passasjerene på 21-bussen plutselig snakker om regenerering, Eccleston vs. Tennant vs. Smith og klassisk Doctor Who vs. reboot. Og spiller varianter av Doctor Who-temaet på telefonene sine. Det er også noe eget å sitte på Ringen kino sammen med minst 20 personer i fez, minst ti personer i lang brun frakk og i hvert fall 100 soniske skrutrekkere (vi hadde også) og trampe i gulvet i timelordhjerteslagtakt. Og en TARDIS oppe ved lerretet.

Og jubileumsepisoden av Doctor Who skuffet virkelig ikke – kan man tenke seg noe mer sjarmerende enn Tennant og Smith som vekselvis speiler hverandre og småkrangler? Og John Hurts hemmelige, tragiske doktor, vantro forbløffet over hvilke fjollete småunger de to hadde utviklet seg til? Det unisone hvinet fra salen da Peter Capaldi viste seg i to sekunder. Den nydelige fjerde-doktor-cameoen på slutten, akkurat passe mangetydig til at det funket. (Så får det heller være at jeg fortsatt debatterer med meg selv om det virkelig går an å fjerne grunnpremisset for de nye Doctor Who-sesongene ved å snappe unna Gallifrey på den måten. Og hvordan kan det være 400 år fra Hurt til Smith?)

Vimes entrer scenen (Terry Pratchett: Guards! Guards!)

Discworld-leserekkefølge er jo noe man kan diskutere oppad vegger og nedad stolper, men jeg sier alltid at folk burde begynne med Guards! Guards! Ikke bare fordi Vimes-bøkene nok er min yndlingshistorielinje i Discworld-universet, men fordi den (i motsetning til hekselinja) starter fiks ferdig. Vimes entrer scenen med alle elementer av Vimes-het – full og kynisk og desillusjonert, men med en grunnleggende anstendighet og dypt begravd idealisme som kommer fram i plutselige heroiske blaff, overraskende ikke minst for ham selv. I nydelig kontrast til Carrots uforfalskede idealisme, evige uskyld og ustoppelige bokstavelighet. («Killed by a wossname. A metaphor.») Og Vetinari, Ankh-Morporks eminent pragmatisk-kalkulerende diktator, inntar også scenen i fullt utvikled versjon. «He wondered what it was like in the Patrician’s mind. All cold and shiny, he thought, all blued steel and icicles and little wheels clicking along like a huge clock. The kind of mind that would carefully consider its own downfall and turn it to advantage.» Og Nobby og Colon. Og lady Sybil. Og plottet er morsomt. Og ikke minst er den skrevet sånn som Pratchett ikke skriver lenger – med en uovertruffen, boblende, lattermild letthet og verdens beste fotnoter. 

Så du kan like gjerne begynne med Guards! Guards! Hvis du ikke liker den, er ikke Discworld noe for deg.

Nye tider (Terry Pratchett: Raising Steam)

Jeg driver stadig og sier at nå, nå skal jeg slutte å lese Terry Pratchett, men jeg klarer jo ikke å la være å kjøpe dem når de kommer. Og når de først er kjøpt, må jeg jo lese dem med en gang. Og så har vi det gående. Raising Steam er da også en helt respektabel Discworld-bok, men samtidig er det jo ikke det samme mer – det er ikke så morsomt lenger, og språket har mistet mye av spensten. Og vel er både Moist von Lipwig, Vetinari og Vimes – tre av mine absolutte yndlings-ankhmorkporkianere –prominente i historien, men det er vanskelig å ikke oppfatte dem som noe blodfattige versjoner av seg selv. Så egentlig håper jeg vel nesten at dette blir den siste.

Eskapisten (Michael Chabon: The Amazing Adventures of Kavalier & Clay)

Finnes det noen sunn reaksjon på Holocaust? På andre verdenskrig? Er det kanskje med nødvendighet sånn at ingen reaksjon er riktig navla? Er det kanskje vel så sinnssykt å slå seg ned i suburbia som å forsvinne ut i verden på en vill mangeetappersflukt fra virkeligheten, outrerte og halvt parodiske som superheltplottene som Joe Kavalier og Sammy Clay kverner ut i glansperioden sin?

Men vel så mye handler boka om magien i kreative fellesskap, om kjærlighet og lojalitet og bånd som varer hele livet. Som man kanskje trenger hjelp både til å komme tilbake til og til å komme seg løs fra. Jeg liker at Chabon sjelden er ute etter å knuse personene sine (selv om det ville vært lett å gjøre det), men heller å se hvordan man realistisk kan komme seg gjennom ørkenvandringer og tornebusker. Dessuten ville det jo ikke vært Chabon om det ikke også var veldig morsomt og hadde et brokete og barokt persongalleri.

Det er en sånn bok hvor du blir så engasjert i hovedpersonene at du blir litt snurt når den er over. Da er det fint at det var ekstramaterialer i min e-utgave – noen forkastede kapitler og et par småhistorier fra mange år seinere. De er fine, særlig den som heter «The Return of the Amazing Cavalieri»

Tankesultan (Jonas Hassen Khemiri: Ett öga rött)

For noen uker siden var jeg på Hålogaland teaters oppsetning av Khemiris Æ ringe mine brødre (Jag ringer mina bröder), og ble sjeldent begeistret for blandingen av sårhet og snålhet og politikk og komikk. Så jeg måtte bare lese mer. Og Ett öga rött skuffer ikke. Den er skrevet på V2-fri, ubestemt artikkel-løs svensk multietnolekt som reflekterer ungdomsskoleeleven Halims forvirrede, ensomme og oppsplintrede virkelighet (men arabisk dialog er gjengitt på perfekt svensk). Hvordan han overskylles av bølger av sorg over moren han har mistet, faren som nesten kommer bort for ham, de tidvis destruktive, ville og urealistiske veiene de forskjellige identitetsbyggende prosjektene hans har. Det er varmt og levende og morsomt og fortvilende, og tross alt optimistisk.

Gale tyske arkitekter (Ben Aaronovitch: Broken Homes)

Det er kanskje ikke så bra å fråtse, for jeg er visst blitt litt lei av Peter Grant-serien. (På den annen side kjenner jeg ikke til noen annen lesemetode.) Denne gangen synes jeg (igjen) det er et misforhold mellom bokplott og overgripende plott – vi skjønner at Aaronovitch flytter brikkene noe voldsomt her, men læll. Når det er sagt, er det fortsatt morsomt. Og jeg elsker måten Peter Grant er nerdete på, og hvordan Lesley tørt påpeker det. Og ikke minst ble jeg totalt overrumplet av slutten, så det er jo ikke som om jeg ikke kommer til å lese neste bind.

Rør og tunneler (Ben Aaronovitch: Whispers Under Ground)

Jeg likte nok bind 3 i Peter Grant-serien noe mindre enn de to foregående, og jeg er ganske klar over hvorfor: For det første ble det mye mindre kos med backstory denne gangen, og Peter Grants backstory er jo en av seriens sterkeste sider. Og for det andre synes jeg den overgripende seriehistorien og den bokspesifikke intrigen var for dårlig integrert med hverandre – de berører hverandre bare så vidt. Men jeg plukker nå likevel ufortrødent opp firern for å få mer Peter, Lesley, Nightingale, Molly og fun facts om London – denne gangen fikk jeg grundig utdypet London-kloakkunnskapene jeg allerede hadde fra Dodger, og lagt til undergrunnstrivia på toppen (bokstavelig talt).

Jazz (Ben Aaronovitch: Moon Over Soho)

Oppfølgeren til Rivers of London er ikke noe mindre sjarmerende, særlig siden den utdyper Peter Grants fargerike backstory, og da særlig hans skranglete jazzmusikerfar og miljøet rundt. Og som forrige gang blir historien desto mer interessant fordi Aaronovitch ikke kvier seg for å la den mørke magien gå hardt utover noen som Peter Grant virkelig bryr seg om.

Magi i London (Ben Aaronovitch: Rivers of London)

What would happen if Harry Potter grew up and joined the Fuzz? Hvordan kan man motstå en bok med dette på omslaget? Ben Aaronovitchs serie om Peter Grant viste seg da også å være et sånt lykkelig funn som befrir deg fra å lure på hvilken bok du skal lese nå, i ukevis framover, mens du kniser deg begeistret gjennom et mørkt og magisk London, fullt av onelinere, Harry Potter- og Doctor Who-referanser og ikke ubetydelige mengder latin. Spennende også.

Bare et spill (Orson Scott Card: Ender's Game)

Ender's Game er en bok man ikke glemmer. Det som sitter igjen er først og fremst det overbevisende og livaktige portrettet av det klarøyde seksårige strategiske geniet Ender, og de fryktelige, kyniske valgene de voksne tar for å få ham til å bli den perfekte, men umulige kommandanten: empatisk nok til å forstå motpartens strategi, men hensynsløs nok til å knuse dem. Men jeg vet ikke om jeg er så begeistret for den mytisk-religiøse avslutningen.

Finest om høsten

Jeg tror jeg liker Maaemo best om høsten, når de gasser seg i jord- og sopp- og skogsmaker. Det er fint om våren også, men hjertet mitt er hos soppen og bærene.

Jeg har hørt rykter om at de syntes det ble for mange retter og har prøvd å kutte ned, men det ble nå 21 retter denne gangen også. Vi får nøye oss med høydepunktene.

Det var mange nye forretter – helt usannsynlig mild fersk-ferskost servert i fermentert solbærstilksuppe. Og en ørliten klatt kråkebollerogn spektakulært servert i kråkebolleskallet på toppen av et betydelig stykke naturtro norsk fjære (inkludert grillkull!). For en havsmak! Og røyksmak uten at den var røkt!

Og endelig ble det vår tur til å få den mye omtalte rømmegrøten krydret med ørsmå flak av speket reinsdyrhjerte i. Dette føyer seg inn i rekka av norsk tradisjonsmat som smaker strålende sammen med champagne.

Nydelige små kjekskremmerhus med kyllingleverparfait og einebærgelé i.

Første hovedrett var taskekrabbe med urter og krondill, destillert krabbesmak og med noe nesten anisaktig fra urtene. Og paret med en helt latterlig god hvit burgunder (Hubert Lamy Saint-Aubin 1. Cru Clos de la Chatenière 2010), som luktet høstskog.

Så fikk vi kamskjell med diverse vrier av sellerirot som moret seg med å nappe ut store deler av smaksspekteret i en (viste det seg langt seinere) riktig god muscadet (Muscadet Le Fief du Breil, Jo Landron 2010), sånn at bare en kraftig sjøsmak var igjen. Og til brødretten fikk jeg latterlig god petroleumsduftende halvtørr Schäfer-Frölich-riesling i stedet for ølet.

Og kanskje er Maaemo aller morsomst når de kontemplerer bare én ingrediens, som i denne vakre lille reddikretten med nypeeddik og pisket krem med pepperrot – servert med en gewürztraminer (2011 Domaine Roland Schmitt Alsace Gewüztraminer "Glinzberg") som igjen ble kontant fratatt det meste av smaksspekteret sitt (eddik!) – og det man satt igjen med, var en mistenkelig reddikaktig smak. Storartet!

Sist vi var på Maaemo om høsten, var vi for gjerrige til å ta tilvalgsretten, som var en snedig soppinfusjon brygget i en kaffesifongbrygger. Så hurra for at den var her igjen! Smørstekt sopp, små klatter av soppmousse (som minnet om det Alinea gjorde med matsutake), skogsyre og andre urter, og altså den helt usannsynlig skogsoppete infusjonen. Og hurra! servert med en sånn latterlig dypeiket hvit kjempemoden Rioja som jeg husket fra forrige høstbesøk (Viña Tondonia Reserva, R. Lopez de Heredia 1998), som antok en mystisk soppaktig smak selv. Å!

Og med en liten sopp- og skogbunnsmontasje å se på, så klart.

Enda et mirakel av en rett var rett og slett bittesmå grillede og helt nyplukkede poteter i ramsløk- og eplesaus. Det var helt usannsynlig godt.

Og så ga de oss jammen rød burgunder også – en helt vidunderlig Gevrey-Chambertin (Gevrey-Chambertin 1. cru Cherbaudes, Louis Roillot & Fils 2007), til det nærmeste de kom en "kjøttrett" – en vakteleggeplomme overhelt med beinmarg- og fenalårkraft og sago, sammen med brent løk og små klatter av løkpuré  (det skulle i hvert fall være med). Salig godt var det, i hvert fall. Og den vinen. Ah!

Jeg har alltid vært forelsket i dessertene på Maaemo, og denne saken her var tradisjonen verdig – en slags agurkgranité servert med søt krem med pepperrot i som skjulte overraskelsesbiter av sylteagurk. Og servert med moscato d’Asti (Vajra 2012) ga det en crazy bruspulveraktig effekt. Jeg er ganske sikker på at produsenten ikke hadde tenkt dette for vinen sin, men så gøy!

Og den neste desserten var herlig høstlig – salt karamell, sur, snurpende plommekompott og sødme fra nitrogenfrossen brunost (som ga oss kveldens lenge ventede tørrisrøykopplevelse). Servert med en snodig høykonsentrert drikk lagd gjennom gjentatt nedfrysing av pærecider (Poiré de glace, Eric Bordelet 2011), som plukket opp høstfruktsyren fra plommekompotten.

Og så en herlig aparte dessert, øleddiksorbet servert med rugkrem, mjødgele, frysetørket ruggrøt(!) og tynne rugflak, og i utgangspunktet servert med et særdeles aparte, ultrasurt øl. Det hele minnet om baltisk rugbrødsuppe. Det var gøy å smake på ølet, men jeg var godt fornøyd med ølhaterens deilige pinot gris-dessertvin i stedet.

Og så smørisen og vin santoen (Vinsanto La Chimera, Monsanto 1995), da.

Og så hadde de lagd jordbærbrus til oss!

Og flytende vaffelkapsler til kaffen og den obligatoriske nyren med tindved. 

Vi blir nok nødt til å komme tilbake. Og kanskje helst om høsten.

Gulrot- og ingefærsorbet

Det er høst, og jeg hadde lyst på en meny med rotfrukt og nøtter hele veien.* Og etter noen runder med New Nordic Cuisine vet jeg jo godt at rotfrukten kan være dessert. Jeg tok utgangspunkt i denne oppskriften, og smakte meg fram til følgende:

7,5 dl gulrotjuice (jeg kjøpte på flaske fra Helios)
skall og saft fra to økoappelsiner
2 dl sukker + 2 ts sukker
ca. 2 ss revet ingefær

Jeg finrev appelsinskallet og gned det ut med to ts sukker. Så blandet jeg gulrotjuice, appelsinsaft og -skall, sukker og ingefær og rørte til sukkeret hadde oppløst seg. Jeg kjølte blandingen ordentlig ned i kjøleskapet, og kjørte det deretter i ismaskin. Resultatet var en knæsj oransje sorbet med et skikkelig bakspark av ingefær. Serverte med mynteblader – resultatet er voldsomt friskt og spicy, med en nesten alkoholisk smak (det er nok møtet mellom sitrusskall og fersk ingefær som gjør det). Testpanelet var unisont begeistret (med unntak av de under 11, som mente at normale mennesker ikke kunne like noe sånt).

*Menyen i sin helhet: spinatsalat med speket andebryst, valnøtter og tranebær; jordskokksuppe med trøffelolje; lammecarré med sellerirotmos, grønne bønner, kantareller og ovnsstekte amandinepoteter; gulrot- og ingefærsorbet; pekanpai med vaniljekesam.

A fine time (Ernest Hemingway: A Farewell to Arms)

«I have committed Fornication but that was In Another Country and Besides the wench is dead» var en av Hemingways mindre seriøse forkastede titler på A Farewell to Arms. Det kan godt hende den er nokså treffende.

Jeg må si med en gang at boka plaget meg det meste av tida. På den ene siden var det krigsskildringen. Det er fristende å tenke at denne virket rå og frisk da den kom ut, men at mange har gjort krigsromaner mye råere og mer brutalt seinere. Dødsfallene, nihilismen og desillusjonen. («I was obviously a German in Italian uniform. I saw how their minds worked; if they had minds and if they worked.») På den andre siden sliter jeg med å akseptere kjærlighetshistorien. De to hovedpersonene har så lite ekte kontakt, tross alle de gjensidige forsikringene om at de er én person. Hun har mistet sin forlovede i krigen, men vil aldri snakke om det. Han vil ikke snakke om sine krigsopplevelser. I stedet forsvinner de inn i en kunstig boble hvor de har noe som for meg virker som en grunn og delvis falsk relasjon. Alle interessante samtaler har Frederick Henry med noen andre enn Catherine Barkley, og hun er usikker og needy, utseendefiksert («I'll be thin again!») og selvutslettende. (“Oh shut up.” “Say it again.” “Shut up.” “You say it so cautiously,” I said. “As though you didn’t want to offend any one.” “I don’t.”) Rett og slett en veldig irriterende heltinne. Hvordan skulle det der kunne vare? De beskriver stadig hverandre og samlivet sitt som «fine», og jeg ble etter hvert stadig mer utålmodig etter at den fine bobla deres skulle sprekke.

Men kanskje det var sånn det var tenkt. Og avslutningen sitter som en klo i magen – på slutten er jeg-personen isnende alene og illusjonsløs. Spørsmålet er kanskje om han egentlig har vært det lenge.

Skitt fiske (Ernest Hemingway: The Old Man and the Sea)

I motsetning til en del andre bøker jeg har gjenlest i det siste, husket jeg denne ganske godt, og er heller ikke uenig med min tenåringslesning av boka. Kanskje fordi den er så nedstrippet? Det er ikke så mye annet enn Santiago, havet og den gigantiske fisken i denne boka. Bortsett fra en mild interesse for baseball og den åpenbare kjærligheten til guttungen som har hjulpet ham før, er det da heller ikke noe annet som betyr noe særlig for ham. Om han ikke kan vinne over fisken og havet (uansett hvor mye respekt og kjærlighet han har for begge), har ikke livet noe mer verdi for ham. De halvveis hallusinatoriske havscenene minner meg vagt om Life of Pi-filmatiseringen til Ang Lee.

Den høstforkjøltes trøst (Sarah Rees Brennan: Untold)

Det er ikke noe morsomt å bli slått ut av en iherdig tidlig-høstforkjølelse, akkurat når man var full av semesterstartpepp og været er på sitt aller tidlighøstligste, med dypklarblå himmel og et lite sting av kulde. Men det var til jeg så at Untold var ute! Det passet overordentlig bra å fordrive et helt sykedøgn med å glefse i meg Brennans skamløst underholdende, drivende spennende og uforbederlig rappmunnede oppfølger til Unspoken (som sluttet med en en så traumatiserende emosjonell cliffhanger at jeg knapt har sett maken, så dette var på høy tid!). Persongalleriet blir bare bedre av at vi kjenner dem fra før, og oi, oi, hvilken personkjemi!

Jeg var altfor syk til å jobbe hjemmefra, altså. Lover.

Mørklegging (Marisha Pessl: Night Film)

Marisha Pessl skriver om fedre og døtre igjen, som hun gjorde i Special Topics in Calamity Physics, som jeg likte så godt. Night Film handler først og fremst om den myteomspunnede og tilbaketrukne Kubrick-aktige filmskaperen Stanislas Cordova og hans datter Ashley – begge ekstreme, larger-than-life-personer med et heftig og komplisert forhold. Men denne gangen skjer det indirekte – historien, eller skal vi si versjoner av historien og personene, kommer gradvis for en dag etter hvert som den stadig mer besatte gravejournalisten Scott McGrath og hans to heller usannsynlige assistenter Nora og Hopper pusler den sammen. Og disse tre er ikke kjemper, men høyst feilbarlige og manipulerbare mennesker, og boka er skrevet i Scotts heseblesende journaliststil, full av kursiv og noe jeg tror må være tilsiktede floskler. På en måte er det altså grepet fra The Great Gatsby – den ordinære jeg-fortelleren som beskriver den ekstraordinære hovedpersonen, som alltid forblir fjern og hvis motiver alltid er uavklarte for oss. Det er ikke mitt favorittgrep, og jeg liker kanskje boka best når Scott, Nora og Hopper vender seg mer mot hverandre enn mot Cordovaene.

Boka er helt ekstraordinært spennende, til tider hårreisende nifs, samtidig som Cordova-familiens univers er detajert og rikt gjennomarbeidet – blant annet med en rekke fiktive avisoppslag og nettsider (det finnes ekstramateriale på nett og en egen app også, men jeg har ikke sett på det). Spørsmålet til slutt er kanskje om avslutningen kan innfri det ville crescendoet av en spenningskurve. Men kanskje boka egentlig spør om det kan finnes noe annet enn et antiklimaks til en sånn jakt som Scott McGrath bedriver – om den typen sannhet han leter etter, i det hele tatt eksisterer.

Something called human nature (George Orwell: 1984)

Denne kan jeg ikke ha lest siden tenårene, tror jeg, og forrige gang oppfattet jeg nok ikke hvor ødelagt Winston allerede er lenge før han havner i fengsel og tortur. Ingsoc har allerede gjort sitt beste for å avskjære ham fra hva det er å være menneske. Men boka er langt mindre skremmende enn mer treffsikre dystopier – det blir nok heller soma (og så The Road?) på oss.

Deltaker (Stephen Chbosky: The Perks of Being a Wallflower)

En nydelig liten coming-of-age-roman om den sky og ustabile, men intelligente og følsomme Charlie (i brevform!). Han er så avgjort en fremmed i verden, og boka er full av hans naive-underliggjørende formuleringer, men han får likevel til å møte frender for aller første gang, og føler den intense varmen som kan være belønningen for å åpne og eksponere seg for andre.

Bikubeavis (Tom Rachman: The Imperfectionists)

The Imperfectionists er en myldreroman om en avis, og på mange vis er den hovedpersonen i boka, siden den har en så stor andel i alle hovedpersonenes liv. I likhet med Bikubesong er den nesten en novellesamling, hvor hver novelle handler om en ansatt i (eller leser av) avisa, alle historiene refererer til hverandre selv om de er frittstående, og som tittelen antyder, handler hver historie om en imperfeksjon, om en feil eller et lyte i hver av hovedpersonenes liv. Selve avisa er et lyte i seg selv, som den løpende rammehistorien om dens tilblivelse viser, den ble opprettet og opprettholdt av helt andre motiver enn å lage en god avis. Hvorfor går vi fra hverandre, hvordan kan det ha seg at vår beste venn er en helt annen enn vi tror? Alle historiene er gode, flere av dem er til dels veldig morsomme, og mange veldig triste. Og historien om nekrologskriveren Arthur Gopals radikale og tragiske vending er den beste av dem.

Ikke si noe til de voksne (Neil Gaiman: The Ocean at the End of the Lane)

I likhet med Coraline og The Graveyard Book demonstrerer denne Gaimans nennsomme og sjeldent overbevisende håndlag med barneperspektiver. Hovedpersonen er (i det aller meste av boka) sju år, og de voksne er vanligvis helt irrelevante for ham – han har ingen tro på at de kan hjelpe ham eller forandre noe, og det faller ham ikke engang inn å be om hjelp når noe uhyggelig eller vanskelig skjer. Dette er umiddelbart gjenkjennelig, og når man har barn selv, er det som en kaldtvannsdusj. Hvor mye kan vi egentlig gjøre for disse barna våre? Hvor tidlig erklærer de seg egentlig uavhengige? De er kanskje alltid bare sine egne. Men i motsetning til de to nevnte bøkene, er dette ingen barnebok. For de voksne er ofte monstre – sjelden av ond vilje, men ofte av det Gaiman kaller «foolish casual cruelty», av egoisme og kortsynt ønsketenkning. Det er virkelige monstre med i boka også, for dette er igjen mytologisk fantasy fra Gaiman, men de voksne er de verste. Det er sikkert mulig å lese boka allegorisk, men det har jeg ikke lyst til, det er nok med den iboende tvetydigheten som ligger i fru Hempstocks konstatering av at to personer aldri vil fortelle nøyaktig den samme historien om samme hendelse. Boka er sugende, mørk og oppslukende – det eneste jeg har å innvende, er at Gaiman nok kunne spart seg et par småpompøse passasjer om «making art».

Moldvarp (John le Carré: Tinker Tailor Soldier Spy)

Denne plukket jeg nok først og fremst opp fordi jeg ble så voldsomt forvirret av mine egne forventninger og hypoteser da jeg så filmatiseringen før i år. Og jeg ser at boka er temmelig tro mot filmen, den starter med en mengde løse tråder og tilbakeblikk, for så å stramme inn voldsomt mot slutten og gi oss moldvarpen. Kanskje mer enn filmen gjør. Den er veldig godt skrevet, og nå enda mer enn da den kom ut i 1974, er vel det mest interessante den moralske ambivalensen hos de forskjellige agentene, som har vært gjennom så mange runder med narrespill og double-double-cross at det er svært vanskelig å se hvordan den ene siden skulle være så fryktelig mye bedre enn den andre, og om det finnes saker som er verdt de verste av ofrene som gjøres for dem her. Det fineste er kanskje Jim Prideaux sett gjennom vesle Roachs øyne, og så Smiley, da. (Og når man har lest boka, kunne man ønsket seg at Benedict Cumberbatch hadde fått litt mer av Guillams backstory å jobbe med!)

Morbleu! (Alexandre Dumas: The Three Musketeers)

Det var Ondaatje som satte meg på tanken – Segura-biografien er full av referanser til Dumas, og særlig til musketerene. Og jeg hadde jo aldri lest den før, og det passer med tjukke klassikere i ferien. Dessuten kan jeg nå krysse den av på 1001-lista.

Det er jo nærmest en barnebok, kanskje ville den passet vel så bra for tiåringen, og man merker godt at den er skrevet som en føljetong, med cliffhangere ved hver kapittelslutt. Men det er fint å holde styr på Athos, Porthos og Aramis, med alle sine menneskelige svakheter, bokas versjon av Richelieu er riktig morsom, og Milady må da være en av litteraturhistoriens første skikkelige femmes fatales?

Kaleidoskop og klangbunn (Michael Ondaatje: Divisadero)

For we live with those retrievals from childhood that coalesce and echo throughout our lives, the way shattered pieces of glass in a kaleidoscope reappear in new forms and are songlike in their refrains and rhymes, making up a single monologue. We live permanently in the recurrence of our own stories, whatever story we tell.

Ondaatje starter med en roman som handler om en dramatisk krise i forholdet mellom Anna, adoptivsøsteren Claire og nesten-adoptivbroren Coop og faren deres, en krise som sender alle skjenende ut i verden i nye retninger, men slutter med en pseudo-biografi om den fiktive dikteren Lucien Segura. Og hva er den egentlige romanen? Det er i hvert fall sikkert at Seguras historie aldri ville vært den samme uten de utallige refleksene fra Annas egen historie, som vi finner i nær sagt hver eneste personkonstellasjon i Segura-biografien. Jeg leste en anmeldelse hvor anmelderen ble mektig irritert over denne tålmodighetsprøven, men jeg likte det.

Mørkemann (Aleksandr Pusjkin: Motsart i Sal’eri)

Denne måtte jeg lese fordi jeg fikk et quizspørsmål om den. Jeg hadde aldri lest Pusjkins lille tragedie om Mozart og Salieri før, men her er jo åpenbart hele den mørke kjernen i Amadeus. Salieris misunnelse og avsky for geniet som ikke har respekt for noe han holder hellig. Den svartkledde fremmede som bestiller rekviemet. Og gift.

Jeg må nok se Amadeus igjen snart.

Midnattssyke (Michael Chabon: Wonder Boys)

Michael Chabon skuffer visst aldri. Wonder Boys er en helt uvanlig sjarmerende bok, og det skulle man jo ikke tro var mulig med den hovedpersonen – en ustadig halvgammel forfatter som ikke tar noe ansvar for eget liv utenom fiksjonen, men dumper, forråder og misligholder alt og alle, og som ikke greier fiksjonen heller, men ruger over et stadig voksende manusberg på godt over 2000 sider, som han for lengst har mistet fullstendig grepet på. Og så drar han ut på de villeste eskapader (transvestitter, en tuba, et hundemord og en halv boa constrictor er involvert) med den unge forfatterspiren James Leer, som også har et særdeles nonchalant forhold til den ikke-fiktive verden, og sin gamle forlagsvenn, som har et tilsvarende løselig forhold til ansvar og voksenhet.

Og den er så morsom. Og alle personene er skrevet med sånn varme. At det går an å like Grady Tripp, er hinsides min forståelse, men det gjør man. Det klinger kanskje litt hult at Tripp faktisk blir voksen til slutt, men det var vel det eller tubaen.

Alder ingen hindring

Jeg er litt forelsket, selv om min elskede har rundet 800. Det er noe helt eget å reise til Cambridge, og det i et vaskeekte akademisk ærend. Tenk å gå forbi her på vei til undervisning.

Og det er klart det er uhensiktsmessig og monastisk med collegene, men de er jo så usannsynlig vakre, med eldgamle quadrangles og friserte engelske hager, og selvsagt sin egen private bro over Cam, her sett fra plebeierbrua et hakk lenger opp.

Og det var perfekt forsommervær, og eksamensperioden var nesten over, så min egen undervisning ble avbrutt av jubelbrøl og cavaspraying fra plassen utenfor. Plenene var fulle av ekstatiske studenter, og gud og hvermann var ute og puntet. Tenk at de fortsatt punter.

Syrinblomstring (Terry Pratchett: Night Watch)

 Det skal ikke mye til for å få meg til å lese Night Watch om igjen ved syrinblomstringstid. Det er for Sam Vimes’ skyld jeg elsker Terry Pratchett aller mest, og Night Watch fyller inn historien hans med akkurat det vi trenger: Den lar oss se Vimes slik han var som helt ung, grønn bak ørene, naiv, tidvis idealistisk, før den mørke bølgedalen vi treffer ham i i den første Vimes-boka. Og ikke bare det, vi får se den unge Vimes fra den andre siden av bølgedalen gjennom øynene til den eldre Vimes. Det er nok pinefullt for Vimes d.e., men veldig rørende for leseren. Og gjennom hele boka renner en varm strøm av tro på at selv om revolusjoner og store visjoner alltid vil slå feil, kan enkeltmennesker som oppfører seg anstendig, oppnå det utroligste. Og for øvrig er portrettet av den purunge Vetinari fullstendig uimotståelig.

Det kan nok hende jeg må lese den neste gang syrinene blomstrer også.

Sommerforelskelse

Jeg synes det passer å la det første juniinnlegget handle om rabarbrasuppe, denne forsommerens dronning. Blekrød og med samme sjarmen som god riesling: sødme og høy syre samtidig. Full av deilig vanilje, og en ørliten dæsj kanel.

Pr. 300 g rabarbra:
0,5 l vann
1 dl sukker
1 vaniljestang
et ørlite dryss kanel

Enkelt er det også – grovdel rabarbraen, splitt vaniljestangen, ha alt i en kjele, kok opp og la det koke et kvarter. Sil og avkjøl – server kald. God alene, god med jordbær og panna cotta. Spis den mens du kan!

A natural language corpus! (Robin Sloan: Mr. Penumbra’s 24-Hour Bookstore)

Etter å ha lest Ondaatje er det jo svært tydelig at Mr. Penumbra ikke just er noe mesterverk – Sloan er ingen stilist, og personene er temmelig flate. Men man må jo likevel bli sjarmert av en bok som ikke bare inneholder en halv sides kjærlighetserklæring til Ruby (mitt programmeringsspråk!), men som har et plott hvor ikke bare gamle bøker, men også typografi, OCR og elektroniske tekstkorpora er helt essensielle. Dessuten viser (røver)historien seg å være en god del fiksere enn man skulle trodd.

Resten av livet (Michael Ondaatje: The Cat’s Table)

This journey was to be an innocent story within the small parameter of my youth, I once told someone. With just three or four children at its centre, on a voyage whose clear map and sure destination would suggest nothing to fear or unravel. For years I barely remembered it.

The Cat’s Table er enda en lek med selvbiografien – hovedpersonen heter Michael og blir forfatter som voksen, og bakgrunnen fra Sri Lanka er Ondaatjes egen, men samtidig understreker han sterkt i etterordet at dette er fiksjon, “[a]lthough the novel sometimes uses the colouring and locations of memoir and autobiography”. Og som i Summertime bryr jeg meg ikke egentlig så mye om hvilke biter som er selvbiografiske, samtidig som det selvbiografiske gir en helt egen intensitet til boka.

Det er en bok om tre gutter i tolvårsalderen som reiser med dampbåt hele veien fra Sri Lanka til England uten noe særlig voksenoppsyn, og i den grad den virkelig er det, er det nydelig gjort, den er skrevet i tolvåringens synshøyde, slik som Cassius malerier fra reisen siden er malt fra en tolvåringsvinkel. Men samtidig er den ikke noe så enkelt som det i det hele tatt, den tar lange avveier inn i både fortid og framtid både for Michael selv og for mange av de andre passasjerene. Og kanskje handler den om at noen følelser, noen bånd, varer hele livet. Selv uten kontakt. Og noen historier tar mange tiår å pusle sammen. Og de personene som nevnes minst, kan fort være de viktigste.

Boka er full av dramaer og mysterier som ville vært fullverdige romaner på egen hånd, og det er noe svært sjarmerende ved at den nekter å velge bare ett.

Duell (Erin Morgenstern: The Night Circus)

They think it simple to pit any two people against each other. It is never simple. The other person becomes how you define your life, how you define yourself. They become as necessary as breathing.

To barn blir satt opp mot hverandre i en kappestrid de aldri får vite omfanget av selv, og som de er bundet til til den ene vinner. Og arenaen deres blir Le Cirque des Rêves, et magisk nattsirkus som skapes og drives av kappestriden selv. Boka er nydelig og intenst sanselig skrevet (den er ikke bare visuell, men full av lukter, teksturer og lyder), men samtidig økonomisk, og den diskuterer klokt nok frihet, fangenskap, kjærlighet og ansvar.

Jeg mistenker at man enten faller for den eller ikke. Jeg falt.

Loop (Ransom Riggs: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children)

Nå passet det bra med en ekte røverhistorie. Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children er rett og slett en drivende velskrevet, neglebitende spennende og tidvis riktig overraskende ungdomsroman, med både magiske evner, tidsreising og riktig fæle monstre. Og så er den herlig grøssende illustrert med merkelige gamle fotografier, og ikke bare illustrert, for det er disse bildene som har inspirert fortellingen.

Spol tilbake (Julian Barnes: The Sense of an Ending)

The Sense of an Ending er kort og slående og bør nesten ikke skrives om. Men la meg si at den er som Santorini, et stort hull med en smal kraterkant rundt. Historien blir fortalt av en person som ikke vet hva historien er, og som har smidd om sitt eget lille fragment av den til noe som han selv vanskelig kan tilgi seg selv for når han til slutt finner ut av det, og vi finner ut av det, og historien flommer inn i krateret og gjør at alt vi har lest så langt må refortolkes. Det er elegant gjort, og den stadige meditasjonen om hukommelse og sannhet er veldig fin.

Crazy evilness (Jack Womack: Random Acts of Senseless Violence)

Random Acts of Senseless Violence er en dyster og ubehagelig bok på mange plan. Dystopien er skremmende nær og realistisk – boka foregår i et New York i ferd med å bryte sammen under opptøyer og lovløshet, og hey, det er ikke lenge siden man satt på Michelin-restaurant i London under gateopptøyer, eller sto som betuttet velbeslått turist i Athen og så på hoiende demonstranter. Det mangler ikke så mange omdreininger før dette er et helt reelt scenario. Og hovedpersonene er sånne som jeg – intellektuell middelklasse, sivilisasjonens fløteskummere. De første som blir overflødige når samfunnet knaker i sammenføyningene, og som er altfor seine til å forstå at de ikke lenger kan leve sånn som de har vært vant til, men plutselig må krysse grensa mellom oss og dem. Og de er helt ute av stand til å beskytte barna sine.

Den dagbokskrivende tolvårige hovedpersonen er av et annet kaliber enn resten av familien sin, der de alltid sier «It’s not for long, darling», er hun realistisk og ser lenge før noen av de andre at det ikke er noen vei tilbake, og i hvert fall en stund er hun den som klarer seg best. Dagboka føres i et tidsrom på under et år, men forandringene hun gjennomgår i denne perioden er enorme, og språket hennes endrer seg virtuost med henne.

Fictioneer (J.M. Coetzee: Summertime)

«He believed our life-stories are ours to construct as we wish, within or even against the constraints imposed by the real world.»

Jeg har lest ganske mye Coetzee, men ingenting av forfatterskapet hans har truffet og fortryllet meg sånn som de selvbiografiske arbeidene, og selv om det er vanskelig å si med tid og avstand, så tror jeg Summertime er den aller beste av de tre. Selvbiografien er pakket inn i lag på lag med avstand og synsvinkel. Boka åpner og slutter med «Coetzees egne notater», fiksjonaliserte, i tredje person, med påfølgende planskisser som vi først tror er den fiktive biografens, men som så viser seg å være også «Coetzees egne». Så er det fem intervjuer med fem personer som har vært viktige for Coetzee («Coetzee»?), men som han bare i varierende grad har vært viktig for selv; de fleste gjengitt direkte («direkte») av den fiktive biografen, men en fiksjonalisert (og presentert for et motstrebende intervjuobjekt) av biografen, som åpenbart er en svakere og mer sentimental forteller enn Coetzee selv er. I tillegg får vi vite at intervjuene er gjort i en annen rekkefølge enn de er presentert, så også sammenhengene mellom historiene er endret og redigert av den fiktive biografen. 

Alle historiene står for seg selv, og i hvert fall i de tre første er Coetzee en biperson, ofte et irritasjonsmoment. En mann som gir så lite at han ikke er viktig for dem som er intenst viktige for ham. En stor forfatter som framstår som en stiv og uviktig person. En mann som har prinsipper og teorier om følelser, men som helt mangler praksisen (og her er Coetzee vittig!). De som han har vært viktig for, verger ham i langt større grad, men alle ser noe av det samme. 

Og følelsen til slutt er at boka er en kunstferdig knute av fiksjon hvor den biografiske sannheten er helt irrelevant. Jeg blir nesten redd for å ødelegge den med grove biografiske fakta. Samtidig går man glipp av noe om man ikke vet at Coetzee på det beskrevne tidspunktet var gift og hadde to barn. Einstøing, evig ungkar, célibataire var han eventuelt bare på et annet plan.

Full pakke (Terry Pratchett: Dodger)

Det er vanskelig å lese de siste Pratchett-bøkene uten Alzheimer-diagnosen i bakhodet – er det nå virkelig Pratchett man leser? – men så langt har det nå alltid likevel vært gledelige opplevelser; annerledes, ja, men fine. Og Dodger (Dickens’ Artful Dodger, så klart) er en høyst sjarmerende og svært pratchettsk helt, med en instinktivt vitenskapelig tilnærming til gateguttilværelsen («if you wanted to be a successful urchin, you needed to study how to urch»), en enestående evne til å lese folk og et belsebubsk hell. Og han blir vernet og beskyttet av den like sjarmerende og umåtelig bevandrede (og omvandrede) Solomon i den grøssende grimme rammen som det viktorianske fattig-London er. De druknede fortapte landsbyjentene. Likhuset. Den krigstraumatiserte Sweeney Todd(!).

Ja, for han er med. Alle er med. Disraeli. Sir Robert Peel. Og aller mest Dickens, som vandrer gjennom boka med litterært radarblikk og blir inspirert ikke bare til Oliver Twist, men til praktisk talt hver eneste roman han noen gang skrev.

Det går helt overnaturlig bra med Dodger, så bra at jeg nesten synes det blir i sukkersøteste laget i en bok med så sterk sosial samvittighet (tross all hans teft og vett og gode hjelpere). For mørket er mørkt og elendigheten uoverkommelig stor.

Påfuglvinger (Hilary Mantel: Bring up the Bodies)

Mens Wolf Hall viser oss Thomas Cromwell i suveren kontroll over seg selv, sitt eget liv og menneskene rundt seg, uendelig pragmatisk, men i hvert fall antatt tro mot seg selv, viser Bring up the Bodies en Cromwell som ikke kan unngå å betale i hvert fall noe av prisen for å ha en herre som Henrik 8. – «it’s like sporting with a tamed lion. You tousle its mane and pull its ears, but all the time you’re thinking, those claws, those claws, those claws.» Han blir med på å rydde Anne Boleyn av veien, men kan ikke rettferdiggjøre det på annen måte enn at alle som blir henrettet var med på å håne kardinal Wolsey. Men etterpå føles Wolsey fjern for ham. Og enda grusommere, påfuglvingene han en gang lagde til datteren Grace, og som gjennom bøkene har tjent som et tegn og et minne om styrken og kjærligheten i Cromwell-familien som den var – de blir den utløsende årsaken til at rettssaken mot Anne Boleyn kan gå sin gang. Og dermed er de ødelagt for ham, og Grace er tapt. «But he cannot escape the feeling that Grace has slipped further from him. She was dead before she could be painted or drawn. She lived and left no trace.»

Men hvem vet med en mann som Thomas Cromwell? «The word ‘however’ is like an imp coiled beneath your chair. It induces ink to form words you have not yet seen, and lines to march across the page and overshoot the margin. There are no endings. If you think so you are deceived as to their nature. They are all beginnings. Here is one.»

Finnes det en kvinne? (Knut Hamsun: Victoria)

Det er alltid rart å lese om igjen bøker man ikke har lest siden man var veldig ung. Min første opplevelse av Victoria er et vagt, svømmende minne om høytlesing på skolen, kan jeg ha vært tolv? Neppe mer. Det jeg husker tydeligst er scenen der Johannes redder Camilla Seier fra å drukne, og ellers har jeg bare en svak fornemmelse av å ha blitt grepet av kjærlighetshistorien. Det må ha vært i en alder da samtlige av Johannes tanker og filosoferinger må ha gått meg fullstendig hus forbi. Siden har jeg nok lest den igjen, kanskje i 15-årsalderen – en romantisk, star-crossed-lovers-lesning. Stakkars Johannes og stakkars Victoria, verden og skjebnen var imot dem!

Inntrykket var et ganske annet nå, fordi det blir så åpenbart at hindringen for dette forholdet mest av alt ligger i Johannes. Den helt unge Johannes, følsom og drømmende, er nydelig skildret, men allerede i den første episoden, der han ror Victoria, Otto og Ditlef ut til øya, ser vi den stolte og nærtagende Johannes som er så viktig for hvordan dette går videre. Den mistenksomme, sjalu og temmelig hårsåre Johannes. Når Victoria kommer til Johannes etter Ottos død, kan jeg ikke se annet enn at den hemmelige og heller useriøse forlovelsen mellom Camilla og Johannes er et påskudd for å ikke gjøre alvor av svermeriet, ikke grunnen. En unnskyldning.

For Johannes kjenner aldri Victoria, og hun er aldri en person for ham, hun er en drøm og et ideal, fjern og opphøyd. Han bruker henne som drivstoff i litteraturen sin, han vil skrive henne, ikke leve med henne. Og slik satt jeg igjen med et bilde av Johannes som irriterende egoistisk og enøyd opptatt av seg selv og sitt verk. Svermeriske nyromantiske diktere er neppe det beste kjærestematerialet. (Og slik kom jeg inn på DeLillos. For han skal jo bare spille gitar, og det blir neppe noe å leve av.)

Enmannsshow (Hilary Mantel: Wolf Hall)

Thomas Cromwell, malt av Hans Holbein d.y.

Your Protestant painter has missed the mark this time. For one never thinks of you alone, Cremuel, but in company, studying the faces of other people, as if you yourself mean to paint them. You make other men think, not “what does he look like?” but “what do I look like?”

Hilary Mantel har sagt i et intervju at hun skriver historiske romaner fordi hun ikke fikser det der med plott – og hva nå sannhetsverdien enn er i det, Wolf Hall er et sjeldent intenst enmannsportrett av en mann som vinner fram i verden utelukkende på grunn av sin personlighet og evner. Sin intelligens, sin viljestyrke, sin enestående evne til å lese og spille på menneskene som omgir ham. Fra mishandlet håndverkersønn til kongens fremste minister. Pragmatisk, ikke kynisk. Sardonisk og tilbakelent observant. Rørende lojal mot kardinal Wolsey mot slutten, vaktsomt realistisk mot Henrik 8.

Hele romanen er fortalt i tredje person presens, alltid fra Thomas Cromwells synsvinkel. Resultatet er den mest levende fiktive (ja, for han er jo fiktiv, historisk eller ei) personen jeg har møtt på på aldri så lenge.

Og plott og slikt? Jeg absolutt nekter å lese meg opp på biografien før jeg har lest Bring up the Bodies.

Påskemodus (Neil Gaiman: Fables and Reflections; Brief Lives – Sandman 29–31/38–40/50 og 41–49)

Når iPhone-skjermen din plutselig ser sånn ut. Det er noe eget, altså.

Det er sikkert noen som ikke liker Comixologys guided view-modus, men jeg synes det er helt forheksende å lese tegneserier på telefon og nettbrett med animerte overganger fra rute til rute – antagelig fordi jeg i utgangspunktet er en sjuskete skråleser, og trenger å bli tvunget til å fokusere på enkeltrutene. Såpass fint er det at jeg synes det er ganske urimelig at jeg ikke har påskeferie på ordentlig ennå og kan ligge på sofaen og lese Sandman hele dagen (med tilgang på Anthon Berg).

Ned Beauman: The Teleportation Accident

Etter Mnem var det stas å lese noe genuint morsomt, og The Teleportation Accident er et rent overflødighetshorn i så måte. (‘When did you become capable of sarcasm?’ ‘Things happen in war.’) Samtidig har den et særdeles barokt og selsomt plott, som likevel for det meste klarer å holde styr på alle tråder (og tentakler), noen av de villeste personene jeg har vært borti (f.eks. Gorge, som ikke ser forskjell på representasjoner og virkelighet, og til slutt til og med går til angrep på sine egne gester), og skildringen av avantgardekunstnere i Berlin på 30-tallet er ubetalelig.

Men den handler om rotløshet – ikke bare hovedpersonen, den berlinske scenedesigneren Egon Loeser (som nekter å høre om politikk, inkludert nazismen og utryddelsen av hans egne jødiske venner), men også hans elskede Adele Hitler(!) (som bare ligger med berømte menn, men bare én gang med hver), den skranglete amerikanske svindleren Scramsfield i Paris, som bare er en skjør fasade rundt et svart hull, og den fullstendig kyniske Rackenham («He had an educated, ironic, very English manner, at once sharply penetrating and affably detached, like someone who would always win the bets he made with strangers at weddings on how long the marriage would last but would never bother to collect the money.»). Og teleportering er det siste noen av dem trenger.

’Did you ever hear about that question Bailey used to ask? “What’s the one thing in the world that can uproot almost anything?” And that’s what he thought he wanted to invent. But what he should have invented was the opposite of that. The opposite of a teleportation device. That’s what we all needed. Something that could actually root a man in his surroundings. Wipe off some of the lubricant.’

1001 bøker å lese før du dør

Det er noe uimotståelig med sånne (selvsagt provoserende og diskutable) har-du-lest-disse-lister. Jeg fant en norsk versjon av 1001 Books You Must Read Before You Die-lista på Lines bokblogg (via mellom linjene), og følte straks at det var mye viktigere å telle over hvilke jeg hadde lest enn å gå og legge meg i skikkelig tid. Jeg gneldrer allerede over det merkelige utvalget av klassisk litteratur – ingen Homer? ingen tragedier?! – men det russiske utvalget er ikke verst. Jeg har lest de uthevede 172 (med forbehold om feiltellinger og forglemmelser).

1. Aesop’s Fables – Aesopus
2. Metamorphoses – Ovid
3. Chaireas and Kallirhoe – Chariton
4. Aithiopika – Heliodorus
5. 1001 natt
6. Historien om bambusskjæreren
7. Historien om Genji – Murasaki Shikibu
8. Njåls saga
9. Romansen om de tre kongedømmer – Luo Guanzhong
10. Det gyldne esel – Lucius Apuleius
11. Tirant den hvite – Joanot Martorell
12. La Celestina – Fernando de Rojas
13. Amadis fra Gallia – Garci Rodriguez de Montalvo
14. Vesle Lasarus frå Tormes: hans medgang og motgang i livet
15. Gargantua og Pantagruel – Francois Rabelais
16. Lusiadene – Luis Vaz de Camões
17. Euphues: The Anatomy of Wit – John Lyly
18. Reisen mot vest – Wu Cheng’en
19. The Unfortunate Traveller – Thomas Nashe
20. Pleasant Historic of Thomas of Reading – Thomas Deloney
21. Don Quijote – Miguel de Cervantes Saavedra
22. Persiles’ og Sigismundas reiser, en historie fra nord – Cervantes
23. Den sannferdige historien om erobringen av Ny-Spania – Castillo
24. Den eventyrlige Simplicissimus – Hans von Grimmelshausen
25. Prinsessen av Clèves – Madame de la Fayette
26. The Pilgrim’s Progress – John Bunyan
27. Oroonoko – Aphra Behn
28. A Tale of a Tub – Jonathan Swift
29. Robinson Crusoe – Daniel Defoe
30. Love in Excess – Eliza Haywood
31. Moll Flanders – Daniel Defoe
32. Roxana – Daniel Defoe
33. Gulliver’s Travels – Jonathan Swift
34. A Modest Proposal – Jonathan Swift
35. Nils Klim – Ludvig Holberg
36. Joseph Andrews – Henry Fielding
37. Memoirs of Martinus Scriblerus – Arbuthnot, Gay, Pope, Swift
38. Pamela – Samuel Richardson
39. Clarissa – Samuel Richardson
40. Roderick Random – Tobias George Smollett
41. Tom Jones – Henry Fielding
42. Amelia – Henry Fielding
43. Fanny Hill – John Cleland
44. Peregrine Pickle – Tobias George Smollett
45. The Female Quixote – Charlotte Lennox
46. Candide – Voltaire
47. Rasselas – Samuel Johnson
48. Julie, eller den nye Héloïse – Jean-Jacques Rousseau
49. Émile, eller om oppdragelsen – Jean-Jacques Rousseau
50. The Castle of Otranto – Horace Walpole
51. The Vicar of Wakefield – Oliver Goldsmith
52. Tristram Shandy – Laurence Sterne
53. A Sentimental Journey – Laurence Sterne
54. The Man of Feeling – Henry Mackenzie
55. Humphry Clinker – Tobias George Smollett
56. Unge Werthers lidelser – Johann Wolfgang von Goethe
57. Evelina – Fanny Burney
58. Den ensomme vandrers drømmerier – Jean-Jacques Rousseau
59. Farlige forbindelser – Pierre Choderlos de Laclos
60. Bekjennelser – Jean-Jacques Rousseau
61. Sodomas 120 dager – Maquis de Sade
62. Anton Reiser – Karl Philipp Moritz
63. Vathek – William Beckford
64. Justine – Marquis de Sade
65. Drømmen om den røde paviljongen – Cao Xueqin
66. The Adventures of Caleb Williams – William Godwin
67. Den interessante beretningen – Olaudah Equiano
68. The Mysteries of Udolpho – Ann Radcliffe
69. Wilhelm Meisters læreår – Johann Wolfgang von Goethe
70. The Monk – M. G. Lewis
71. Cecilia – Fanny Burney
72. Camilla – Fanny Burney
73. Fatalisten Jacques og herren hans – Denis Diderot
74. Nonnen – Denis Diderot
75. Hyperion – Friedrich Hölderlin
76. Castle Rackrent – Maria Edgeworth
77. Heinrich von Ofterdingen – Novalis
78. Rameaus nevø – Denis Diderot
79. Valgslektskapene: en roman – Johann Wolfgang von Goethe
80. Michael Kohlhaas – Heinrich von Kleist
81. Fornuft og følelse – Jane Austen
82. The Absentee – Maria Edgeworth
83. Stolthet og fordom – Jane Austen
84. Mansfield Park – Jane Austen
85. Emma – Jane Austen
86. Rob Roy – Sir Walter Scott
87. Ormond – Maria Edgeworth
88. Frankenstein – Mary Wollstonecraft Shelley
89. Persuasion – Jane Austen
90. Northanger Abbey – Jane Austen
91. Ivanhoe – Sir Walter Scott
92. Vandreren Melmoth – Charles Robert Maturin
93. Katten Murrs livsanskuelser – E. T. A. Hoffmann
94. The Monastery – Sir Walter Scott
95. En rettferdiggjort synders private memoarer og bekjennelser – James Hogg
96. The Albigenses – Charles Robert Maturin
97. En døgenikt – Joseph von Eichendorff
98. Den siste mohikaner – James Fenimore Cooper
99. Dei trulovade – Alessandro Manzoni
100. Rødt og svart – Stendhal
101. Ringeren i Notre-Dame – Victor Hugo
102. Jevgenij Onegin: roman i vers – Alexander Pusjkin
103. Eugénie Grandet – Honoré de Balzac
104. Far Goriot – Honoré de Balzac
105. Nesen – Nikolaj Gogol
106. Oliver Twist – Charles Dickens
107. Flanderns løve – Hendrik Conscience
108. Kartusianerklosteret i Parma – Stendhal
109. Nicholas Nickleby – Charles Dickens
110. The Fall of the House of Usher – Edgar Allan Poe
111. Camera Obscura – Hildebrand
112. Vår tids helt – Mikhail Jurjevitsj Lermontov
113. Døde sjeler – Nikolaj Gogol
114. Tapte illusjoner – Honoré de Balzac
115. A Christmas Carol – Charles Dickens
116. The Pit and the Pendulum – Edgar Allan Poe
117. De tre musketerer – Alexandre Dumas
118. Martin Chuzzlewit – Charles Dickens
119. The Purloined Letter – Edgar Allan Poe
120. Facundo – Domingo Faustino Sarmiento
121. La Reine Margot – Alexandre Dumas
122. Djeveldammen – George Sand
123. Greven av Monte Cristo – Alexandre Dumas
124. Jane Eyre – Charlotte Brontë
125. Agnes Grey – Anne Brontë
126. Vanity Fair – William M. Thackeray
127. Mary Barton – Elizabeth Gaskell
128. Wuthering Heights – Emily Brontë
129. The Tenant of Wildfell Hall – Anne Brontë
130. Shirley – Charlotte Brontë
131. David Copperfield – Charles Dickens
132. The Scarlet Letter – Nathaniel Hawthorne
133. Moby Dick – Herman Melville
134. The House of the Seven Gables – Nathaniel Hawthorne
135. Onkel Toms hytte – Harriet Beecher Stowe
136. The Blithedale Romance – Nathaniel Hawthorne
137. Cranford – Elizabeth Gaskell
138. Bleak House – Charles Dickens
139. Villette – Charlotte Brontë
140. Walden – Henry David Thoreau
141. Hard Times – Charles Dickens
142. Den grønne Heinrich – Gottfried Keller
143. Nord og sør – Elizabeth Gaskell
144. Madame Bovary – Gustave Flaubert
145. Sensommeren – Adalbert Stifter
146. Adam Bede – George Eliot
147. A Tale of Two Cities – Charles Dickens
148. Oblomov – Ivan Gontsjarov
149. The Woman in White – Wilkie Collins
150. The Marble Faun – Nathaniel Hawthorne
151. The Mill on the Floss – George Eliot
152. Max Havelaar – Multatuli
153. Castle Richmond – Anthony Trollope
154. Aftenen før – Ivan Turgenev
155. Store forventninger – Charles Dickens
156. Silas Marner – George Eliot
157. Fedre og sønner – Ivan Turgenjev
158. De elendige – Victor Hugo
159. Vannbarna – Charles Kingsley
160. Opptegnelser fra et kjellerdyp – Fjodor Dostojevskij
161. Onkel Silas – Sheridan Le Fanu
162. En reise til jordens indre – Jules Verne
163. Alice i Eventyrland – Lewis Carroll
164. Vår felles venn – Charles Dickens
165. Forbrytelse og straff – Fjodor Dostojevskij
166. Farvel til Barset – Anthony Trollope
167. Therese Raquin – Émile Zola
168. The Moonstone – Wilkie Collins
169. Little Women – Louisa May Alcott
170. Idioten – Fjodor Dostojevskij
171. Maldorors sanger – Comte de Lautréamont
172. Phineas Finn – Anthony Trollope
173. Frédéric Moreau – Gustave Flaubert
174. Krig og fred – Leo Tolstoj
175. He Knew He Was Right – Anthony Trollope
176. Steppenes kong Lear – Ivan Turgenjev
177. Gjennom speilet – Lewis Carroll
178. Middlemarch – George Eliot
179. Vårbekker – Ivan Turgenjev
180. Erewhon – Samuel Butler
181. De besatte – Fjodor Dostojevskij
182. I et glass mørkt – Sheridan Le Fanu
183. Jorden rundt på 80 dager – Jules Verne
184. Den fortryllede vandringsmann – Nikolaj Leskov
185. Fjernt fra byens larm – Thomas Hardy
186. Pepita Jimenéz – Juan Valera
187. The Temptation of Saint Anthony – Gustave Flaubert
188. Pater Amaros forbrytelse – José Maria Eca de Queirós
189. The Hand of Ethelberta – Thomas Hardy
190. Daniel Deronda – George Eliot
191. Kneipen – Émile Zola
192. Anna Karenina – Leo Tolstoj
193. Virgin Soil – Ivan Turgenev
194. The Return of the Native – Thomas Hardy
195. Martín Fierro – José Hernandéz
196. Det røde rommet – August Strindberg
197. Ben-Hur – Lew Wallace
198. Nana – Émile Zola
199. Brødrene Karamasov – Fjodor Dostojevskij
200. Portrett av en dame – Henry James
201. Familien Malavoglia – Giovanni Verga
202. Brás Cubas’ posthume memoarer – Joaquim Maria Machado de Assis
203. Bouvard og Pécuchet – Gustave Flaubert
204. Skatten på sjørøverøya – Robert Louis Stevenson
205. Et liv – Guy de Maupassant
206. Mot strømmen – Joris-Karl Huysmans
207. Huckleberry Finn – Mark Twain
208. Rettspresidentens hustru – Clarín Leopoldo Alas
209. Bel-Ami – Guy de Maupassant
210. Epikureeren Marius – Walter Pater
211. Germinal – Émile Zola
212. Kong Salomos miner – H. Rider Haggard
213. Lille Johannes – Frederik van Eeden
214. Ivan Iljitsj’ død – Leo Tolstoj
215. Dr. Jekyll og Mr. Hyde – Robert Louis Stevenson
216. Kidnapped – Robert Louis Stevenson
217. The Mayor of Casterbridge – Thomas Hardy
218. Slottet Ulloa – Emilia Pardo Bazán
219. Hemsøboerne – August Strindberg
220. Pierre og Jean – Guy de Maupassant
221. Under åket – Ivan Vazov
222. Hellemyrsfolket – Amalie Skram
223. Eline Vere – Louis Couperus
224. Sult – Knut Hamsun
225. Ved de ytterste skjær – August Strindberg
226. Dyret i mennesket – Émile Zola
227. Thais – Anatole France
228. Kreutzersonaten – Leo Tolstoj
229. Bildet av Dorian Gray – Oscar Wilde
230. Der – Joris-Karl Huysmans
231. Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
232. Gösta Berlings saga – Selma Lagerlöf
233. Nye Grub Street – George Gissing
234. Drømmen om fremtiden – William Morris
235. Sherlock Holmes’ eventyr – Sir Arthur Conan Doyle
236. En intethets dagbok – George & Weedon Grossmith
237. Visekongene – Federico De Roberto
238. Jude the Obscure – Thomas Hardy
239. Effi Briest – Theodor Fontane
240. Tidsmaskinen – H. G. Wells
241. Doktor Moreaus øy – H. G. Wells
242. Quo vadis – Henryk Sienkiewicz
243. Dracula – Bram Stoker
244. Hva Maisie visste – Henry James
245. Miskunn – Benito Pérez Galdós
246. Farao – Boleslaw Prus
247. Jordens næring – André Gide
248. Klodenes kamp – H. G. Wells
249. Senilitet – Italo Svevo
250. Dom Casmurro – Joaquim Maria Machado de Assis
251. The Awakening – Kate Chopin
252. Der Stechlin – Theodor Fontane
253. Stjernene ved Eger – Géza Gárdonyi
254. En irsk residerende dommers opplevelser – E. Somerville/M. Ross
255. Tigrene fra Mompracem – Emilio Salgari
256. Søster Carrie – Theodore Dreiser
257. Løytnant Gustl – Arthur Schnitzler
258. Kim – Rudyard Kipling
259. Buddenbrooks – Thomas Mann
260. Hunden fra Baskerville – Sir Arthur Conan Doyle
261. Mørkets hjerte – Joseph Conrad
262. Duens flukt – Henry James
263. Den umoralske – André Gide
264. Sendemennene – Henry James
265. Sandens gåte – Erskine Childers
266. Når villdyret våkner – Jack London
267. En nervepasients minner – Daniel P. Schreber
268. Mordersken – Alexandros Papadiamantis
269. Hadrian 7. – Frederick Rolfe
270. Nostromo – Joseph Conrad
271. Munterhetens hus – Edith Wharton
272. Den blå engel – Heinrich Mann
273. Ensomhet – Víctor Català
274. Unge Törless – Robert Musil
275. Forsyte-sagaen – John Galsworthy
276. Jungelen – Upton Sinclair
277. Den hemmelige agenten – Joseph Conrad
278. Moren – Maxim Gorkij
279. Huset i grenselandet – William Hope Hodgson
280. To søstre – Arnold Bennett
281. Helvete – Henri Barbusse
282. Et rom med utsikt – E. M. Forster
283. Den trange port – André Gide
284. Malte Laurids Brigges opptegnelser – Rainer Maria Rilke
285. Howards End – E. M. Forster
286. Inntrykk fra Afrika – Raymond Roussel
287. Fantômas – Marcel Allain og Pierre Souvestre
288. Ethan Frome – Edith Wharton
289. Vaskekonens datter – James Stephens
290. Døden i Venedig – Thomas Mann
291. Sønner og elskere – D. H. Lawrence
292. Filantroper i fillete bukser – Robert Tressell
293. Sølvfell og jeg – Juan Ramón Jiménez
294. Tarzan, apenes konge – Edgar Rice Burroughs
295. Locus Solus – Raymond Roussell
296. Kokoro – Natsume Soseki
297. De 39 trinn – John Buchan
298. Regnbuen – D. H. Lawrence
299. Livets lenker – William Somerset Maugham
300. Den gode soldat – Ford Madox Ford
301. Rashomon – Akutagawa Ryunosuke
302. Ilden – Henri Barbusse
303. Portrett av kunstneren som ung mann – James Joyce
304. Pallieter – Felix Timmermans
305. Juvikfolke – Olav Duun
306. Hjemmet og verden – Rabindranath Tagore
307. Markens grøde – Knut Hamsun
308. Soldatens hjemkomst – Rebecca West
309. Tarr – Wyndham Lewis
310. I stålstormer – Ernst Jünger
311. Women in Love – D. H. Lawrence
312. Den siste viking – Johan Bojer
313. Uskyldens tid – Edith Wharton
314. Crome Yellow – Aldous Huxley
315. Historien om Kristus – Giovanni Papini
316. Ulysses – James Joyce
317. Babbitt – Sinclair Lewis
318. Claudines hjem – Colette
319. Røde valmuer – May Sinclair
320. De hengtes skog – Liviu Rebreanu
321. Siddharta – Hermann Hesse
322. Det enorme rommet – E. E. Cummings
323. Kristin Lavransdatter – Sigrid Undset
324. Amok – Stefan Zweig
325. Djevelen i kroppen – Raymond Radiguet
326. Zenos bekjennelser – Italo Svevo
327. A Passage to India – E. M. Forster
328. Vi – Yevgeny Zamyatin
329. Trolldomsfjellet – Thomas Mann
330. The Green Hat – Michael Arlen
331. Den nye verden – Heruy Wäldä-Sellassé
332. The Professor’s House – Willa Cather
333. Artamonovs verk – Maksim Gorkij
334. Prosessen – Franz Kafka
335. Falskmynterne – André Gide
336. The Great Gatsby – F. Scott Fitzgerald
337. Mrs. Dalloway – Virginia Woolf
338. Chaka – Thomas Mofolo
339. The Making of Americans – Gertrude Stein
340. Doktoren mister en pasient – Agatha Christie
341. Én, ingen og hundre tusen – Luigi Pirandello
342. Under satans sol – Georges Bernanos
343. Den tapre soldaten Svejk – Jaroslav Hasek
344. Alberte og Jakob – Cora Sandel
345. Slottet – Franz Kafka
346. Blindness – Henry Green
347. Og solen går sin gang – Ernest Hemingway
348. Amerika – Franz Kafka
349. Striden om sersjant Grischa – Arnold Zweig
350. Tarka the Otter – Henry Williamson
351. Til fyret – Virginia Woolf
352. På sporet av den tapte tid – Marcel Proust
353. Steppeulven – Hermann Hesse
354. Nadja – André Breton
355. Quicksand – Nella Larsen
356. Decline and Fall – Evelyn Waugh
357. Noen foretrekker nesler – Junichiro Tanizaki
358. Parade’s End – Ford Maddox Ford
359. The Well of Loneliness – Radclyffe Hall
360. Lady Chatterleys elsker – D. H. Lawrence
361. Orlando – Virginia Woolf
362. Historien om øyet – Georges Bataille
363. Tilbaketrekning uten sang – Shahan Shahnoor
364. De skrekkelige barna – Jean Cocteau
365. Berlin Alexanderplatz – Alfred Döblin
366. Intet nytt fra vestfronten – Erich Maria Remarque
367. De likegyldige – Alberto Moravia
368. Living – Henry Green
369. De syv galningene – Roberto Arlt
370. Farvel til våpnene – Ernest Hemingway
371. Passing – Nella Larsen
372. Finn veien, engel – Thomas Wolfe
373. Malteserfalken – Dashiell Hammett
374. Her Privates We – Frederic Manning
375. The Apes of God – Wyndham Lewis
376. Monica – Saunders Lewis
377. Umettelighet – Stanislaw Ignacy Witkiewicz
378. Bølgene – Virginia Woolf
379. To the North – Elizabeth Bowen
380. Den tynne mann – Dashiell Hammett
381. Reisen til nattens ende – Louis-Ferdinand Céline
382. Filip Latinowicz’ hjemkomst – Miroslav Krleza
383. Radetzskymarsjen – Joseph Roth
384. Det forbudte riket – J. J. Slauerhoff
385. Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
386. Brave New World – Aldous Huxley
387. Ormebolet – Francois Mauriac
388. Mannen uten egenskaper – Robert Musil
389. Ost – Willem Elsschot
390. Menneskets lodd – André Malraux
391. A Day Off – Storm Jameson
392. Testament of Youth – Vera Brittain
393. The Autobiography of Alice B. Toklas – Gertrude Stein
394. Murder Must Advertise – Dorothy Leigh Sayers
395. Miss Lonelyhearts – Nathanael West
396. Call it Sleep – Henry Roth
397. Kanelbutikkene og andre fortellinger – Bruno Schulz
398. Thank You, Jeeves – P. G. Wodehouse
399. Tender is the Night – F. Scott Fitzgerald
400. Tropic of Cancer – Henry Miller
401. The Postman Always Rings Twice – James M. Cain
402. På fortvilelsens høyder – Emil Cioran
403. Klokkene i Basel – Louis Aragon
404. The Nine Tailors – Dorothy L. Sayers
405. Forblindelsen – Elias Canetti
406. They Shoot Horses, Don’t They? – Horace McCoy
407. Mr. Norris Changes Trains – Christopher Isherwood
408. Untouchable – Mulk Raj Anand
409. Sin egen herre – Halldór Laxness
410. Nightwood – Djuna Barnes
411. At the Mountain of Madness – H. P. Lovecraft
412. Absalom, Absalom! – William Faulkner
413. Salamanderkrigen – Karel Capek
414. Keep the Aspidistra Flying – George Orwell
415. Tatt av vinden – Margaret Mitchell
416. The Thinking Reed – Rebecca West
417. Eyeless in Gaza – Aldous Huxley
418. Summer Will Show – Sylvia Townsend Warner
419. Rickshawkulien Xiangzi – Lao She
420. Den afrikanske farm – Karen Blixen
421. In Parenthesis – David Jones
422. Ferdydurke – Witold Gombrowicz
423. Den blinde ugla – Sadegh Hedajat
424. The Hobbit – J. R. R. Tolkien
425. Their Eyes Were Watching God – Zora Neale Hurston
426. Om mus og menn – John Steinbeck
427. Murphy – Samuel Beckett
428. U. S. A. – John Dos Passos
429. Brighton Rock – Graham Greene
430. Cause for Alarm – Eric Ambler
431. Alamut – Vladimir Bartol
432. Rebecca – Daphne du Maurier
433. Kvalmen – Jean-Paul Sartre
434. Miss Pettigrew Lives for a Day – Winifred Watson
435. På fornuftens rand – Miroslaw Krleza
436. The Big Sleep – Raymond Chandler
437. Goodbye to Berlin – Christopher Isherwood
438. Vredens druer – John Steinbeck
439. Good Morning, Midnight – Jean Rhys
440. At Swim-Two-Birds – Flann O’Brien
441. Native Son – Richard Wright
442. Morels oppfinnelse – Adolfo Bioy Casares
443. Tartarenes ørken – Dino Buzzati
444. Makten og æren – Graham Greene
445. Klokkene ringer for deg – Ernest Hemingway
446. The Man Who Loved Children – Christina Stead
447. Verden er vid og fremmed – Ciro Alegría
448. The Living and the Dead – Patrick White
449. Samtale på Sicilia – Elio Vittorini
450. De dødes tjern – André Bjerke
451. Den fremmede – Albert Camus
452. Glør – Sandor Márai
453. Chess – Stefan Zweig
454. Glassperlespillet – Hermann Hesse
455. Josef og brødrene hans – Thomas Mann
456. Den lille prinsen – Antoine de Saint-Exupéry
457. Dangling Man – Saul Bellow
458. The Razor’s Edge – William Somerset Maugham
459. Transit – Anna Seghers
460. Pippi Langstrømpe – Astrid Lindgren
461. Loving – Henry Green
462. Animal Farm – George Orwell
463. Broen over Drina – Ivo Andric
464. Kristus kom bare til Eboli – Carlo Levi
465. Arkana 17 – André Breton
466. Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
467. Konsulene – Ivo Andric
468. Brukt lykke – Gabrielle Roy
469. Ingenting – Carmen Laforet
470. Vergils død – Hermann Broch
471. Titus Groan – Mervyn Peake
472. Fortell Zorbas, fortell – Nikos Kazantzakis
473. Back – Henry Green
474. Herr presidenten – Miguel Ángel Asturias
475. Veien til edderkoppredene – Italo Calvino
476. Under the Vulcano – Malcolm Lowry
477. Hvis dette er et menneske – Primo Levi
478. Stiløvelser – Raymond Queneau
479. Pesten – Albert Camus
480. Doktor Faustus – Thomas Mann
481. Midaqq-smuget – Naguib Mahfouz
482. Dagenes skum – Boris Vian
483. Reisen til Alcarria – Camilo José Cela
484. Aske og diamant – Jerzy Andrzejewski
485. Ulydigheten – Alberto Moravia
486. All About H. Hatterr – G. V. Desani
487. Cry, the Beloved Country – Alan Paton
488. I havets hjerte – Shmuel Yosef Agnon
489. Farvel til Maria – Tadeusz Borowski
490. Dødsdommen – Maurice Blanchot
491. 1984 – George Orwell
492. The Man with the Golden Arm – Nelson Algren
493. Riket av denne verden – Alejo Carpentier
494. The Heat of the Day – Elizabeth Bowen
495. Love in a Cold Climate – Nancy Mitford
496. Tulajev-saken – Victor Serge
497. Messingblåserne – Simon Vestdijk
498. I, Robot – Isaac Asimov
499. The Grass is Singing – Doris Lessing
500. A Town Like Alice – Nevil Shute
501. Månen og bålene – Cesare Pavese
502. Gormenghast – Mervyn Peake
503. The 13 Clocks – James Thurber
504. Ensomhetens labyrint – Octavio Paz
505. Abbed C – Georges Bataille
506. De skyldløse – Hermann Broch
507. Barabbas – Pär Lagerkvist
508. The End of the Affair – Graham Greene
509. Molloy – Samuel Beckett
510. Opprøreren – Albert Camus
511. The Catcher in the Rye – J. D. Salinger
512. Ved Syrtenes strender – Julien Gracq
513. Foundation – Isaac Asimov
514. Malone dør – Samuel Beckett
515. Day of the Triffids – John Wyndham
516. Hadrians memoarer – Marguerite Yourcenar
517. Bikuben – Camilo José Cela
518. Wise Blood – Flannery O’Connor
519. Den gamle mannen og havet – Ernest Hemingway
520. Invisible Man – Ralph Ellison
521. Dommeren og hans bøddel – Friedrich Dürrenmatt
522. The Cardboard Crown – Martin Boyd
523. Tusen traner – Yasunari Kawabata
524. Go Tell It on the Mountain – James Baldwin
525. Casino Royale – Ian Fleming
526. Junkie – William Burroughs
527. Lucky Jim – Kingsley Amis
528. De tapte skritt – Alejo Carpentier
529. Drivhuset – Wolfgang Koeppen
530. The Long Good-bye – Raymond Chandler
531. The Go-Between – L. P. Hartley
532. Det mørke barnet – Camara Laye
533. En dag om våren – Ciril Kosmac
534. Hån – Alberto Moravia
535. Historien om O – Pauline Réage
536. Lasso rundt fru Luna – Agnar Mykle
537. Lord of the Flies – William Golding
538. Mandarinene – Simone de Beauvoir
539. Vel møtt, vemod – Francoise Sagan
540. Døden i Roma – Wolfgang Koeppen
541. Bølgeslag – Yukio Mishima
542. Ukjent soldat – Väinö Linna
543. Jeg er ikke Stiller – Max Frisch
544. Livets gutter – Pier Paolo Pasolini
545. The Recognitions – William Gaddis
546. Sletten brenner – Juan Rulfo
547. The Quiet American – Graham Greene
548. Lillelord – Johan Borgen
549. Tistlene brenner – Yasar Kemal
550. Jesu siste fristelse – Nikos Kazantzákis
551. Den store Sertao – Joao Guimaraes Rosa
552. Lolita – Vladimir Nabokov
553. The Talented Mr. Ripley – Patricia Highsmith
554. Ringenes herre – J. R. R. Tolkien
555. The Lonely Londoners – Sam Selvon
556. Himmelens røtter – Romain Gary
557. The Floating Opera – John Barth
558. Giovanni’s Room – James Baldwin
559. Justine – Lawrence Durrell
560. Glassbiene – Ernst Jünger
561. Doktor Zhivago – Boris Pasternak
562. Pnin – Vladimir Nabokov
563. On the Road – Jack Kerouac
564. Manillarepet – Veijo Meri
565. Slappfiskene – Ward Ruyslinck
566. Homo Faber – Max Frisch
567. Himmelblått – Georges Bataille
568. The Midwich Cuckoos – John Wyndham
569. Voss – Patrick White
570. Sjalusi – Alain Robbe-Grillet
571. Fuglane – Tarjei Vesaas
572. The Once and Future King – T. H. White
573. The Bell – Iris Murdoch
574. Borstal Boy – Brendan Behan
575. Gabriela: nellik og kanel – Jorge Amado
576. Saturday Night and Sunday Morning – Alan Sillitoe
577. Things Fall Apart – Chinua Achebe
578. The Bitter Glass – Eilís Dillon
579. The Guide – R. K. Narayan
580. Leoparden – Guiseppe Tomasi di Lampedusa
581. De dype floder – José María Arguedas
582. Breakfast at Tiffany’s – Truman Capote
583. Plukk knoppen og ødelegg avkommet – Kenzaburo Oe
584. Biljard klokken halv ti – Heinrich Böll
585. Down Second Avenue – Es’kia Mphahlele
586. Cider With Rosie – Laurie Lee
587. Blikktrommen – Günter Grass
588. The Naked Lunch – William Burroughs
589. Billy Liar – Keith Waterhouse
590. Absolute Beginners – Colin MacInnes
591. Daggryets løfte – Romain Gary
592. Rabbit, Run – John Updike
593. To Kill a Mockingbird – Harper Lee
594. Trollmannen fra Lublin – Isaac Singer
595. Halvtid – Martin Walser
596. The Country Girls – Edna O’Brien
597. Jenta til Bube – Carlo Cassola
598. Guds trestykker – Ousmane Sembène
599. Verftet – Juan Carlos Onetti
600. Catch-22 – Joseph Heller
601. Solaris – Stanislaw Lem
602. Katt og mus: en novelle – Günter Grass
603. The Prime of Miss Jean Brodie – Muriel Spark
604. A Severed Head – Iris Murdoch
605. Franny and Zooey – J. D. Salinger
606. Ingen skriver til obersten – Gabriel García Márquez
607. Faces in the Water – Janet Frame
608. En bondegutts memoarer – Xosé Neira Vilas
609. Stranger in a Strange Land – Robert Heinlein
610. Labyrinths – Jorge Luis Borges
611. The Golden Notebook – Doris Lessing
612. Stillhetens tid – Luis Martín-Santos
613. Pale Fire – Vladimir Nabokov
614. A Clockwork Orange – Anthony Burgess
615. One Flew Over the Cuckoo’s Nest – Ken Kesey
616. Girl with Green Eyes – Edna O’Brien
617. Don Artemios død – Carlos Fuentes
618. Byen og hundene – Mario Vargas Llosa
619. Den tapte have – Giorgio Bassani
620. En dag i Ivan Denisovitsjs liv – A. I. Solzjenitsyn
621. Den tredje brudekronen – Kostas Taktsis
622. Hundeår – Günter Grass
623. The Bell Jar – Sylvia Plath
624. Inside Mr. Enderby – Anthony Burgess
625. The Girls of Slender Means – Muriel Spark
626. The Spy Who Came in From the Cold – John le Carré
627. Manon og kilden – Marcel Pagnol
628. The Graduate – Charles Webb
629. Cat’s Cradle – Kurt Vonnegut
630. V – Thomas Pynchon
631. Herzog – Saul Bellow
632. Lol V. Steins henrykkelse – Marguerite Duras
633. Arrow of God – Chinua Achebe
634. Svært sørgmodige tigre – Guillermo Cabrera Infante
635. Sometimes a Great Notion – Ken Kesey
636. Lidelseshistorie – Clarice Lispector
637. Tilbake til Oegstgeest – Jan Wolkers
638. En liten jernbanestasjon i krig – Bohumil Hrabal
639. The River Between – Ngugi wa Thiong’o
640. Nok, pappa – Danilo Kis
641. Everything That Rises Must Converge – Flannery O’Connor
642. Tingene – Georges Perec
643. In Cold Blood – Truman Capote
644. Dervisjen og døden – Mesa Selimovic
645. Taus himmel – Shusaku Endo
646. Hver får sitt – Leonardo Sciascia
647. The Crying of Lot 49 – Thomas Pynchon
648. Giles Goat-Boy or, The Revised New Syllabus – John Barth
649. Identitetsmerker – Juan Goytisolo
650. Bestialitetens historie – Jens Bjørneboe
651. The Magus – John Fowles
652. Mesteren og Margarita – Mikhail Bulgakov
653. Wide Sargasso Sea – Jean Rhys
654. The Third Policeman – Flann O’Brien
655. Miramar – Naguib Mahfouz
656. Z – Vassilis Vassilikos
657. Prilgrimage – Dorothy Richardson
658. The Manor – Isaac Singer
659. Hundre års ensomhet – Gabriel García Márquez
660. No Laughing Matter – Angus Wilson
661. Et dyr med fornuft – Robert Merle
662. The Electric Kool-Aid Acid Test – Tom Wolfe
663. Eva Trout – Elizabeth Bowen
664. Katedralen – Oles Hontsjar
665. A Kestrel for a Knave – Barry Hines
666. In Watermelon Sugar – Richard Brautigan
667. Tysktime – Siegfried Lenz
668. Om Christa T. – Christa Wolf
669. Do Androids Dream of Electric Sheep? – Philip K. Dick
670. 2001: A Space Odyssey – Arthur C. Clarke
671. Herrens utkårede – Albert Cohen
672. Kreftavdelingen – A. I. Solzjenitsyn
673. Myra Breckinridge – Gore Vidal
674. I første krets – A. I. Solzjenitsyn
675. Forsvinning – Georges Perec
676. them – Joyce Carol Oates
677. Ada – Vladimir Nabokov
678. The Godfather – Mario Puzo
679. Portnoy’s Complaint – Philip Roth
680. Jakob løgneren – Jurek Becker
681. The French Lieutenant’s Woman – John Fowles
682. Slaktehus-5 – Kurt Vonnegut
683. Blind Man with a Pistol – Chester Himes
684. Pricksongs and Descants – Robert Coover
685. Mirakelteltet – Jorge Amado
686. Besøkeren – György Konrád
687. Moskva-stasjoner – Venedikt Jerofejev
688. Små malte munner – Manuel Puig
689. Trekket mot nord – Tayeb Salih
690. Hill deg, min Jesus/Jesusas liv – Elena Poniatowska
691. Fifth Business – Robertson Davies
692. Alvekongen – Michel Tournier
693. Årsdager – Uwe Johnson
694. En verden for Julius – Alfredo Bryce Echenique
695. I Know Why the Caged Bird Sings – Maya Angelou
696. The Bluest Eye – Toni Morrison
697. Fruktbarhetens hav – Yukio Mishima
698. Rabbit Redux – John Updike
699. Katarakt – Mykhajlo Osadtsjyj
700. Gruppebilde med dame – Heinrich Böll
701. Fear and Loathing in Las Vegas – Hunter S. Thompson
702. The Book of Daniel – E. L. Doctorow
703. In a Free State – V. S. Naipaul
704. House Mother Normal – B. S. Johnson
705. Malina – Ingeborg Bachmann
706. Surfacing – Margaret Atwood
707. G – John Berger
708. Sommerboken – Tove Jansson
709. Skumringsårene – Sawako Ariyoshi
710. In the Fog of the Season’s End – Alex la Guma
711. Usynlige byer – Italo Calvino
712. Gravity’s Rainbow – Thomas Pynchon
713. The Honorary Consul – Graham Greene
714. Crash – J. G. Ballard
715. De kryssede skjebners slott – Italo Calvino
716. The Siege of Krishnapur – J. G. Farrell
717. A Question of Power – Bessie Head
718. Fear of Flying – Erica Jong
719. Jeg, den høyeste – Augusto Roa Bastos
720. The Diviners – Margaret Laurence
721. Katharina Blums tapte ære – Heinrich Böll
722. Dusklands – J. M. Coetzee
723. The Fan Man – William Kotzwinkle
724. Havnen – Antun Soljan
725. Ragtime – E. L. Doctorow
726. The Commandant – Jessica Anderson
727. Harens år – Arto Paasilinna
728. Humboldt’s Gift – Saul Bellow
729. Firdaws – Nawal El Saadawi
730. Willard and His Bowling Trophies – Richard Brautigan
731. Uten skjebne – Imre Kertész
732. The Dead Father – Donald Barthelme
733. Et øyeblikk i vinden – André Brink
734. A Dance to the Music of Time – Anthony Powell
735. W, eller barndomsminnet – Georges Perec
736. Patriarkens høst – Gabriel García Márquez
737. Barndomsmønstre – Christia Wolf
738. The Joys of Motherhood – Buchi Emecheta
739. Cutter and Bone – Newton Thornburg
740. Interview With the Vampire – Anne Rice
741. Den kjevhendte kvinnen – Peter Handke
742. Edderkoppkvinnens kyss – Manuel Puig
743. Nesten gjennomsiktig blått – Ryu Murakami
744. In the Heart of the Country – J. M. Coetzee
745. Ingeniør for menneskesjeler – Josef Skvorecky
746. Dalen Portland – Kjartan Fløgstad
747. I stjernetimen – Clarice Lispector
748. Song of Solomon – Toni Morrison
749. The Wars – Timothy Findley
750. Dispatches – Michael Herr
751. The Shining – Stephen King
752. Delta of Venus – Anaïs Nin
753. Keiserens galning – Jaan Kross
754. En flokk småspover – Maarten’t Hart
755. The Singapore Grip – J. G. Farrell
756. The Sea, the Sea – Iris Murdoch
757. Livet bruksanvisning – Georges Perec
758. Bakrommet – Carmen Martín Gaite
759. The Virgin in the Garden – A. S. Byatt
760. The Cement Garden – Ian McEwan
761. Hitchhiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
762. Hvis en reisende en vinternatt – Italo Calvino
763. Et så langt brev – Mariama Bâ
764. Burgers datter – Nadine Gordimer
765. A Bend in the River – V. S. Naipaul
766. A Dry White Season – André Brink
767. Latterens og glemselens bok – Milan Kundera
768. Narregull – Maro Douka
769. Smiley’s People – John le Carré
770. Sydhavet – Manuel Vásquez Montalbán
771. Rosens navn – Umberto Eco
772. Clear Light of Day – Anita Desai
773. Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
774. Ritualer – Cees Nooteboom
775. Lukt av bedrøvelse – Alfred Kossman
776. Avbrutt april – Ismail Kadare
777. Midnights Children – Salman Rushdie
778. Waiting for the Barbarians – J. M. Coetzee
779. Sommer i Baden-Baden – Leonid Tsypkin
780. Huset med den blinde glassveranda – Herbjørg Wassmo
781. Tunge vinger – Zhang Jie
782. Dommedagskrigen – Mario Vargas Llosa
783. Lanark – Alasdair Gray
784. Rabbit is Rich – John Updike
785. Par, forbipasserende – Botho Strauss
786. July’s People – Nadine Gordimer
787. On the Black Hill – Bruce Chatwin
788. Åndenes hus – Isabel Allende
789. Schindler’s Ark – Thomas Keneally
790. A Pale View of Hills – Kazuo Ishiguro
791. Wittgensteins nevø – Thomas Bernhard
792. The Color Purple – Alice Walker
793. A Boy’s Own Story – Edmund White
794. Besøkelsestid – Primo Levi
795. Uroens bok – Fernando Pessoa
796. Klosterkrønike – José Saramago
797. Belgias sorg – Hugo Claus
798. Pianolærerinnen – Elfriede Jelinek
799. The Life and Times of Michael K – J. M. Coetzee
800. Waterland – Graham Swift
801. LaBrava – Elmore Leonard
802. Juleoratoriet – Göran Tunström
803. Fado Alexandrino – António Lobo Antunes
804. Vitnet – Juan José Saer
805. Shame – Salman Rushdie
806. Money: A Suicide Note – Martin Amis
807. Flaubert’s Parrot – Julian Barnes
808. Professor Martens’ avreise – Jaan Kross
809. Blood and Guts in High School – Kathy Acker
810. Larva: en sankthansnatts Babel – Julián Ríos
811. Nights at the Circus – Angela Carter
812. Neuromancer – William Gibson
813. The Wasp Factory – Iain Banks
814. Empire of the Sun – J. G. Ballard
815. Elskeren – Marguerite Duras
816. Det året Ricardo Reis døde – José Saramago
817. Berci Kristin: Fortellinger fra Søppelåsene – Latife Tekin
818. Beatles – Lars Saabye Christensen
819. Kazarenes leksikon – Milorad Pavic
820. Tilværelsens uutholdelige letthet – Milan Kundera
821. Legend – David Gemmell
822. Den unge mann – Botho Strauss
823. Love Medicine – Louise Erdrich
824. White Noise – Don DeLillo
825. Halve mannen er kvinne – Zhang Xianliang
826. Reasons to Live – Amy Hempel
827. The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
828. Hawksmoor – Peter Ackroyd
829. Parfymen – Patrick Süskind
830. Det hvite slottet  – Orhan Pamuk
831. Contact – Carl Sagan
832. Simon og eiketrærne – Marianne Fredriksson
833. The Cider House Rules – John Irving
834. Annie John – Jamaica Kincaid
835. De blindes fall – Gert Hofman
836. Kjærlighet i koleraens tid – Gabriel García Márquez
837. Det forheksede fjellet – Etienne van Heerden
838. Begynnelsen – Andrzej Szczypiorski
839. De druknede og de reddede – Primo Levi
840. Watchmen – Alan Moore & Dave Gibbons
841. Utslettelse – Thomas Bernhard
842. An Artist of the Floating World – Kazuo Ishiguro
843. Ildens erindring – Eduardo Galeano
844. The Old Devils – Kingsley Amis
845. Matigari – Ngugi Wa Thiong’o
846. Anagrams – Lorrie Moore
847. Lost Language of Cranes – David Leavitt
848. Taebaek-fjellene – Jo Jung-rae
849. En fiolin til Vårherre – Viktor Paskov
850. Enigma of Arrival – V. S. Naipaul
851. World’s End – T. Coraghessan Boyle
852. Duen – Patrick Süskind
853. Om kjærlighet og skygge – Isabel Allende
854. Elskede – Toni Morrison
855. Alle sjeler – Javier Marías
856. The New York Trilogy – Paul Auster
857. Den svarte boksen – Amos Oz
858. Forfengelighetens fyrverkeri – Tom Wolfe
859. The Black Dahlia – James Ellroy
860. En forfatters ettermiddag – Peter Handke
861. The Radiant Way – Margaret Drabble
862. Kjøkken og Månelysskygge – Banana Yoshimoto
863. Dirk Gently’s Holistic Detective Agency – Douglas Adams
864. Roman 1987 – Dag Solstad
865. Nervous Conditions – Tsitsi Dangarembga
866. Den første hagen – Anne Hébert
867. Den siste verden – Christoph Ransmayr
868. Oscar and Lucinda – Peter Carey
869. The Swimming-Pool Library – Alan Hollinghurst
870. The Satanic Verses – Salman Rushdie
871. Wittgenstein’s Mistress – David Markson
872. De blindes paradis – Duong Thu Huong
873. Foucaults pendel – Umberto Eco
874. Gimmick! – Joost Zwagerman
875. Gjensyn med Obaba – Bernardo Atxaga
876. Inland – Gerald Murnane
877. A Prayer for Owen Meany – John Irving
878. Hjerter i chili – Laura Esquivel
879. Beleiringen av Lisboa – José Saramago
880. The Trick is to Keep Breathing – Janice Galloway
881. The Great Indian Novel – Shashi Tharoor
882. Motstandens melankoli – László Krasznahorkai
883. Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
884. London Fields – Martin Amis
885. Moon Palace – Paul Auster
886. Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede – Jan Wiese
887. Like Life – Lorrie Moore
888. The Buddha of Suburbia – Hanif Kureishi
889. The Shadow Lines – Amitav Ghosh
890. The Midnight Examiner – William Kotzwinkle
891. The Things They Carried – Tim O’Brien
892. The Music of Chance – Paul Auster
893. Stone Junction – Jim Dodge
894. Amongst Women – John McGahern
895. Get Shorty – Elmore Leonard
896. Datteren – Pavlos Matesis
897. Vertigo – W. G. Sebald
898. American Psycho – Bret Easton Ellis
899. Lovene – Connie Palmen
900. Morder uten ansikt – Henning Mankell
901. Astradeni – Eugenia Fakinou
902. Sofies verden – Jostein Gaarder
903. Typical – Padgett Powell
904. Mao II – Don DeLillo
905. Ville svaner – Jung Chang
906. Arcadia – Jim Crace
907. Hideous Kinky – Esther Freud
908. Memoirs of Rain – Sunetra Gupta
909. Asphodel – H. D.
910. The Butcher Boy – Patrick McCabe
911. Frøken Smillas fornemmelse for snø – Peter Høeg
912. Dumas-klubben – Arturo Pérez-Reverte
913. Written on the Body – Jeanette Winterson
914. The Crow Road – Iain Banks
915. Indigo – Marina Warner
916. The English Patient – Michael Ondaatje
917. Possessing the Secret of Joy – Alice Walker
918. Det feige hjerte – Javier Marías
919. The Triple Mirror of the Self – Zulfikar Ghose
920. Onkel Petros og Goldbachs formodning – Apostolos Doxiadis
921. Oppdagelsen av himmelen – Harry Mulisch
922. Livet er et karavanserai – Emine Özdamar
923. Før natten faller på – Reinaldo Arenas
924. Den hemmelige historien – Donna Tartt
925. Toppgasten Maqrolls foretagender – Álvaro Mutis
926. Remembering Babylon – David Malouf
927. The Holder of the World – Bharati Mukherjee
928. The Virgin Suicides – Jeffrey Eugenides
929. The Stone Diaries – Carol Shields
930. A Suitable Boy – Vikram Seth
931. What a Carve Up! – Jonathan Coe
932. On Love – Alain de Botton
933. Tvillingene – Tessa de Loo
934. Looking for the Possible Dance – A. L. Kennedy
935. Birdsong – Sebastian Faulks
936. Trainspotting – Irvine Welsh
937. Shipping News – E. Annie Proulx
938. Vente på mørke, vente på lys – Ivan Klíma
939. Elling-serien – Ingvar Ambjørnsen
940. Disappearance – David Dabydeen
941. Elven – Shusaku Endo
942. Felicia’s Journey – William Trevor
943. Kaptein Corellis Mandolin – Louis de Bernières
944. How Late It Was, How Late – James Kelman
945. Søster – Jáchym Topol
946. Ifølge Pereira – Antonio Tabucchi
947. Trekkoppfuglen – Haruki Murakami
948. Vår Frue av morderne – Fernando Vallejo
949. Land – Park Kyong-ni
950. Utvidelse av kampsonen – Michel Houellebecq
951. Hjemreise – Elena Ferrante
952. Kveldsnyhetene – Petros Markaris
953. The End of the Story – Lydia Davis
954. Love’s Work – Gillian Rose
955. A Fine Balance – Rohinton Mistry
956. Høytleseren – Bernhard Schlink
957. Santa Evita – Tomás Eloy Martínez
958. Naiv. Super. – Erlend Loe
959. The Unconsoled – Kazuo Ishiguro
960. Alias Grace – Margaret Atwood
961. Maskingevær av leire – Victor Pelevin
962. Infinite Jest – David Foster Wallace
963. Forever a Stranger and Other Stories – Hella Haasse
964. The Ghost Road – Pat Barker
965. Fugitive Pieces – Anne Michaels
966. Hallucinating Foucault – Patricia Duncker
967. Et lystspill – Eduardo Mendoza
968. Fall on Your Knees – Ann-Marie MacDonald
969. Silke – Alessandro Baricco
970. The God of Small Things – Arundhati Roy
971. Margot og englene – Kristien Hemmerechts
972. Insektenes liv – Victor Pelevin
973. Penger å svi av – Ricardo Piglia
974. Jack Maggs – Peter Carey
975. Underworld – Don DeLillo
976. Enduring Love – Ian McEwan
977. Kryssild – Miyabe Miyuki
978. The Poisonwood Bible – Barbara Kingsolver
979. Veronika vil dø – Paulo Coelho
980. The Hours – Michael Cunningham
981. Allesjele – Cees Nooteboom
982. Cloudsplitter – Russell Banks
983. Kjetteren – Miguel Delibes
984. De grunnleggende bestanddeler – Michel Houellebecq
985. The Talk of the Town – Ardal O’Hanlon
986. Den skitne Havanna-trilogien – Pedro Juan Gutiérrez
987. Ville detektiver – Roberto Bolaño
988. Disgrace – J. M. Coetzee
989. Som om jeg ikke fantes – Slavenka Drakulic
990. Oppdageren – Jan Kjærstad
991. På søken etter Klingsor – Jorge Volpi
992. Museum for betingelsesløs overgivelse – Dubravka Ugresic
993. Forbløffelse og skjelving – Amélie Nothomb
994. House of Leaves – Mark Z. Danielewski
995. Blonde – Joyce Carol Oates
996. Bartleby & Co. – Enrique Vila-Matas
997. Small Remedies – Shashi Deshpande
998. How the Dead Live – Will Self
999. Himmelsk harmoni – Péter Esterházy
1000. The Human Stain – Philip Roth
1001. White Teeth – Zadie Smith
1002. Under the Skin – Michael Faber
1003. The Heart of Redness – Zakes Mda
1004. Vårblomster, vårfrost – Ismail Kadare
1005. Djevelen og frøken Prym – Paulo Coelho
1006. An Obedient Father – Akhil Sharma
1007. Bukkefesten – Mario Vargas Llosa
1008. Choke – Chuck Palahniuk
1009. Salamis soldater – Javier Cercas
1010. At Swim, Two Boys – Jamie O’Neill
1011. Ikke rør deg – Margaret Mazzantini
1012. Atonement – Ian McEwan
1013. Austerlitz – W. G. Sebald
1014. Welcome to Our Hillbrow – Phaswane Mpe
1015. Life of Pi – Yann Martel
1016. The Corrections – Jonathan Franzen
1017. Plattform – Michel Houellebecq
1018. Nowhere Man – Aleksandar Hemon
1019. Middlesex – Jeffrey Eugenides
1020. Shroud – John Banville
1021. Everything is Illuminated – Jonathan Safran Foer
1022. Kafka på stranden – Haruki Murakami
1023. Vindens skygge – Carlos Ruiz Zafón
1024. En sjarmerende feil – Arthur Japin
1025. Ut og stjæle hester – Per Petterson
1026. Øyer – Dan Sleigh
1027. The Namesake – Jhumpa Lahiri
1028. Den merkelige hendelsen med hunden den natten – Mark Haddon
1029. Etterfølgeren – Ismail Kadare
1030. Dame nummer tretten – José Carlos Somoza
1031. What I Loved – Siri Hustvedt
1032. Hvitt på svart – Ruben Gallego
1033. Ansiktet ditt i morgen – Javier Marías
1034. Berlinerpoplene – Anne B. Ragde
1035. Cloud Atlas – David Mitchell
1036. The Line of Beauty – Alan Hollinghurst
1037. 2666 – Roberto Bolaño
1038. Boken om Blanche og Marie – Per Olov Enquist
1039. The Master – Colm Tóibín
1040. The Plot Against America – Philip Roth
1041. The Sea – John Banville
1042. Vi har det bra – Arno Geiger
1043. Saturday – Ian McEwan
1044. Oppmåling av verden – Daniel Kehlmann