Kulturarv

Det er kanskje ikke umiddelbart opplagt, men dette er altså en kulturarvformidlende Barbie. Hun er nemlig musketer (en av de tre, dere vet). Legg merke til det heller uhensiktsmessige antrekket og den dysfunksjonelle rosa plastkården. Skal man dømme etter bildet utenpå, kan muligens skjørtet på ballkjolen konverteres til en musketerkappe (i beste Melodi Grand Prix-programlederstil), men tiaraen er hun visst dømt til å drasse rundt på bestandig.

Jeg er rørt og overveldet over lekeindustriens innsats. Det er jo tross alt ikke så lett å få litterære klassikere inn i små kvinnehoder.

Forslag til ny offentlig flaggdag

Den første småskodagen. Et av årets høydepunkter.

Mythbuster

Jeg begriper ikke hvor myten om distré akademikere kommer fra.


Det kan fort havne litt av hvert på toppen av kommoden i gangen, men ostehøvelen? Hjelpes.

Økonomisk

Director [in Japanese, to the interpreter]: The translation is very important, O.K.? The translation.
Interpreter [in Japanese, to the director]: Yes, of course. I understand.
Director [in Japanese, to Bob]: Mr. Bob. You are sitting quietly in your study. And then there is a bottle of Suntory whisky on top of the table. You understand, right? With wholehearted feeling, slowly, look at the camera, tenderly, and as if you are meeting old friends, say the words. As if you are Bogie in Casablanca, saying, “Here's looking at you, kid,” – Suntory time!
Interpreter [In English, to Bob]: He wants you to turn, look in camera. O.K.?
Bob: Is that all he said?

Noen dager har man skikkelig, skikkelig lyst til å reise til Tokyo og drikke vin (champagne?) i baren på toppen av Park Hyatt i Shinjuku, sånn som i Lost in Translation. Tenk hvor økonomisk det da fortoner seg å nøye seg med baren på toppen av Plaza i stedet! Oslo er ikke Tokyo, men de fleste byer ser faktisk kule ut nærmere midnatt og fra 34. etasje.

The relief of spring

– Mamma, når det kommer en ny årstid, da synes jeg alltid det er så fint!

Sa storesøster etter at vi faktisk kjente litt varme i kinnene fra marssola på vei hjem fra skolen i ettermiddag.

Lurer jammen på hvor hun har det fra. Det kan umulig være fra mora, som nå er sykelig lei av vinterdresser, stamping på ubrøytede fortauer og den kroniske søledammen i gangen. Nei, gi meg litt tørr asfalt og lyden av fottrinn.*

*Men til helga skal jeg jukse. I London. Det er lovet sol og plussgrader. Jeg skriver det i en fotnote for ikke å jinxe det.