Det er ikke noe morsomt å bli slått ut av en iherdig tidlig-høstforkjølelse, akkurat når man var full av semesterstartpepp og været er på sitt aller tidlighøstligste, med dypklarblå himmel og et lite sting av kulde. Men det var til jeg så at Untold var ute! Det passet overordentlig bra å fordrive et helt sykedøgn med å glefse i meg Brennans skamløst underholdende, drivende spennende og uforbederlig rappmunnede oppfølger til Unspoken (som sluttet med en en så traumatiserende emosjonell cliffhanger at jeg knapt har sett maken, så dette var på høy tid!). Persongalleriet blir bare bedre av at vi kjenner dem fra før, og oi, oi, hvilken personkjemi!
Jeg var altfor syk til å jobbe hjemmefra, altså. Lover.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar