Morfin og ryggrad (Mikhail Bulgakov: Zapiski junogo vratsja og Morfij)

Jeg ble såpass sjarmert av den nattsvarte, absurde, groteske og veldig, veldig morsomme A Young Doctor’s Notebook (jeg mener, Jon Hamm og Daniel Radcliffe som samme mann, stort sett i de samme scenene?) at jeg bare måtte gå til kildene. Zapiski junogo vratsja (En landsbyleges nedtegnelser), Bulgakovs selvbiografiske noveller fra sykehuset i ødemarka er ikke like nattsvarte og absurde – doktor Bomgard er riktignok like ridd av tvil og uerfarenhet, og pasientene er like absurde og frustrerende, men han holder maska og beholder en god del ryggrad, tross alt. I motsetning til hovedpersonen i Morfij (Morfin), som doktoren i serien har lånt alle svakhetene til, i tillegg til sine egne. (Bulgakov selv hadde dem alle.)

– Allons-y! – Geronimo! – Oh, for God’s sake!

Shameless fangirl, folk i fez

Det er noe eget når 50 % av passasjerene på 21-bussen plutselig snakker om regenerering, Eccleston vs. Tennant vs. Smith og klassisk Doctor Who vs. reboot. Og spiller varianter av Doctor Who-temaet på telefonene sine. Det er også noe eget å sitte på Ringen kino sammen med minst 20 personer i fez, minst ti personer i lang brun frakk og i hvert fall 100 soniske skrutrekkere (vi hadde også) og trampe i gulvet i timelordhjerteslagtakt. Og en TARDIS oppe ved lerretet.

Og jubileumsepisoden av Doctor Who skuffet virkelig ikke – kan man tenke seg noe mer sjarmerende enn Tennant og Smith som vekselvis speiler hverandre og småkrangler? Og John Hurts hemmelige, tragiske doktor, vantro forbløffet over hvilke fjollete småunger de to hadde utviklet seg til? Det unisone hvinet fra salen da Peter Capaldi viste seg i to sekunder. Den nydelige fjerde-doktor-cameoen på slutten, akkurat passe mangetydig til at det funket. (Så får det heller være at jeg fortsatt debatterer med meg selv om det virkelig går an å fjerne grunnpremisset for de nye Doctor Who-sesongene ved å snappe unna Gallifrey på den måten. Og hvordan kan det være 400 år fra Hurt til Smith?)

Kulturarv

Påskeferien er en fin anledning til å gi barna kulturelle opplevelser og lære dem klassikerne å kjenne.



«Potetmannen! Jeg vil se potetmannen! For potetmannen er mossom!»

Ja, også Roland, da.



«Mamma, hvordan ser en fuglfisk ut?»