Descartes (6 3/4)

– Pappa, er dette en drøm?
– Nei, dette er virkeligheten.
– Men hvordan vet du det?

Melodramatisk

Dette er vår solrike terrasse. Der vi skulle sitte og kose oss og bli lysebrune på nesetippen og slikt. Men se, da! Det er over en meter snø! Det føyker, det kommer bare mer! Det kommer aldri til å smelte! Aldri!! Ikke i juli engang!!

Norsk seinvinter kan du få billig av meg.

Impuls

Når man har gått dag ut og inn vekselvis i saltstripete, våte støvletter og digre, klumpete Sorel-støvler, når det bare blir mer og mer snø og aldri mindre, da er det lett å få ideer. Og når man får ideer, er det fryktelig lett å implementere. Middelhav. Forsommer. Honningfargede murer. Via crucis. Ja, også mat, da.

Alghero is the best place to visit if you want to satisfy your gastronomic urges for sea foods, particularly the lobster. Alghero restaurants serve lobsters in various styles, namely “aragosta agli agrumi” (lobster with citrus), “aragosta all'algherese” (in salad with raw tomatoes and onions), lobster with ricotta, and the more simple “aragosta alla catalana”.

Dette skal nok bli trist.

Manndomsprøven

Jeg hører de sier det er silkeføre. Og det er ikke at jeg ikke ser at det er vakkert med gnistrende hvitt mot lyseblått og meterlange istapper og slikt. Hadde det bare ikke vært for de hersens ullbuksene.

Det er vanskelig for utenforstående å forestille seg hvor anstrengende det kan være å få ett skjerf, en hettelue, en vanlig lue, to boblejakker, fire votter, fire cherrox (ullsokker avvises på det sterkeste!) på to svært viljesterke unge damer.

Og altså ullbuksene! Er det noe som kan gjøre en mer ute av seg enn en fireåring som pjusker formålsløst med en høyst nødvendig ullbukse i fem minutter uten at den på noen måte kommer på? Man griper seg selv i å hoppe opp og ned i fistelraseri.

Nei, gi meg den første dagen i april–mai med temperatur opp mot tjue. Borrelås festet. Ferdig!