Varsoviana

Hvem finner på å dekke hotellvegger med kunstgress og klistre dem fulle av origamivannliljer?


Jo, det gjør Castle Inn i Warszawa. De hadde også valgt å putte et tre i taket på hotellrommet vårt.


Det var et godt stykke over the top, men jeg er fortsatt i veldig godt humør etter synet, så jeg har landet på at jeg synes det var mer sjarmerende enn noe annet. Særlig siden beliggenheten var fantastisk og betjeningen veldig søte. Etter noen runder i byen har jeg også kommet fram til at stedet kanskje var ganske i tråd med varsovianske ideer om interiør. Her er for eksempel vinduskarmdekor fra en pannekakerestaurant. Oransje fjær i en bolle?

Hva man enn måtte mene om det, var det nå i hvert fall godt med pannekaker med chevre, valnøtter og honning. Å tusle rundt i brosteinsgater i tidlighøstvær er også en fin ting.


Vi gikk dog glipp av «Scenes from Infinity – musical intuitive poem». Tsk, tsk.


Vi har en del złoty igjen, så vi blir nok nødt til å komme tilbake ganske snart.

Dagens eksotiske opplevelse

Det er ikke lett å være yngst. Og hvis man ikke er tre år og har en storesøster på fem, kan man nok ikke forstå hvor forsmedelig det er at man ikke får eget månedskort. Begrunnelsen, at man fortsatt er så liten at man ikke trenger å betale på t-banen, var selvsagt bare salt i sårene.

Slik fikk jeg nok en gang gleden av å trille barnevogn på stasjonsplattform med krakilsk, brølende treåring oppi. Men det hun brølte, er nok ikke hverdagskost:

– Jeg VIL be-he-hetale på t-banen! JEG VIIIIL BETALE!!!