Spol tilbake (Julian Barnes: The Sense of an Ending)

The Sense of an Ending er kort og slående og bør nesten ikke skrives om. Men la meg si at den er som Santorini, et stort hull med en smal kraterkant rundt. Historien blir fortalt av en person som ikke vet hva historien er, og som har smidd om sitt eget lille fragment av den til noe som han selv vanskelig kan tilgi seg selv for når han til slutt finner ut av det, og vi finner ut av det, og historien flommer inn i krateret og gjør at alt vi har lest så langt må refortolkes. Det er elegant gjort, og den stadige meditasjonen om hukommelse og sannhet er veldig fin.