torsdag 29. januar 2009

Kong Vinter


Vi har lagd snømann med ekte gulrotnese (hviiiin!). Og i dag overlevde jeg t-banetur med to barn, ett par ski og ett banebytte, og klokket likevel inn i barnehagen 07.45.00. Det er da de utroligste ting man skal gjøre for første gang nå for tida.

tirsdag 27. januar 2009

På kino i 2009

17. desember: The Informant!
Matt Damon med verdens styggeste bart starter tilsynelatende ut i godhetens tjeneste, men viser seg å være et vandrende katastrofeområde av løgner, dobbeltspill og stormannsgalskap. Veldig morsomt musikkspor. Juryen sier likevel litt tja.

6. desember: Julenatt i Blåfjell.
Langt, langt bedre enn julekalenderserien. Veldig gode barneskuespillere. Rørende og dramatisk. Den funket som bare juling for primærmålgruppa, og sekundærmålgruppa grein til tider som et pisket skinn. Men så er hun jo ganske lettrørt også, da, spesielt rett før jul.

24. september: Upperdog.
Bemerkelsesverdig følsom og tankefull film om … tja, blod og vann? Nydelig kontrast mellom de to hovedparene: sterke følelser med og uten dialog. Jeg har en useriøs teori om at filmen ble bedre av at de ikke fikk lov til å snakke så mye norsk – uansett var Agnieszka Grochowska fantastisk i rollen sin som ekstrovert, gebrokken polsk hushjelp, og bar nok mye av filmen.

14. september: District 9.
Skarpt om menneskenes dårskap og mindre tiltrekkende sider som demonstrert ved internering av rekeformede aliens. Tidvis veldig morsom også.

26. juli: Harry Potter og halvblodsprinsen.
En av de bedre Potter-filmene, synes jeg. Den utelot detaljene og tok vare på følelsene. Prisverdig lite bang og action. Særlig syntes jeg Malfoys kvaler var bra. Det er meget mulig at den ikke er særlig tilgjengelig for folk som ikke har lest bøkene, men ettersom jeg synes at de ikke burde ha lov til å se filmene uansett, bekymrer det meg lite.

9. juli: Istid 3.
Regnværstiltak. Den har definitivt sine morsomme øyeblikk, men jeg blir alltid litt søvnig av så store doser ellevill action. Så også i dag. Snork.

14. juni: Coraline.
Vakker, nifs og fabelaktig morsom. Og så var det noe … eh … litt kjent med den måten å neglisjere barna sine på.

29. januar: Slumdog Millionaire.
Aldeles fantastisk sjarmerende film om integritet, pågangsmot og Den store kjærligheten i Mumbai-slummen. Brutalt, rått og totalt innsmigrende. Det er bare å gi seg over og danse med under rulletekstene.

26. januar: Låt den rätte komma inn.
Det var ikke vampyren som var det skumleste i denne filmen. Det var den inntrengende og urovekkende framstillingen av prepubertetens isnende isolasjon og voksenpersonenes totale irrelevans for den ubehjelpelige, ubeskyttede og naive tolvårige hovedpersonen. En historie om kjærlighet, men konsekvensene? Nydelig filmet og komponert fra ende til annen. Utsøkt utvalg av grimme 70-tallsrekvisitter.

søndag 18. januar 2009

Eksorsist ønskes

«Men det er jo ingen som er gode til å gå på ski første gang de prøver! Jeg skjønner at det ikke var så gøy på skiskolen når alle de andre hadde prøvd før, men du må jo prøve litt før du får ordentlig til å gå på ski! Kom igjen, nå kler vi på oss og går ut, og så prøver du å gå litt rett fram på flatmark, så hjelper jeg deg opp om du detter! Du skal få sjokolade!!!»

Det kom ut av min munn. Den mangeårige antigymaktivistens. Munnen til hun som ikke har gått på ski på 22 år. Det kom med kvitrende gymlærerstemme. Det verste er at det virket.

søndag 4. januar 2009

Ond og kynisk

Jeg er ute av stand til å sende videre kjedebrev, men jeg simpelthen elsker å svare på spørsmål. Følgelig utnytter jeg en kjede-e-post med veldig sympatisk opphav til å revitalisere min halvdøde blogg i stedet.

1 Hvor bor du?
På Hasle/Hovin.

2 Hva arbeider du med?
Jeg er forsker, og anstrenger meg stadig for å forklare folk at man kan jobbe med Det nye testamentet i gresk original og tidlige oversettelser – helt uten å være teolog. Iblant mistenker jeg likevel at jeg har fått et image som ikke stemmer helt med realitetene.

3 Hvilken bok leser du akkurat nå?
Harry Potter and the Deathly Hallows. Jeg hadde nemlig glemt en stor bit av plottet. Sjokk og vantro.

4 Hvilken artist ligger i cd-spilleren din?
Ingen. (Musikkofoben er alltid på vakt!) Men det siste jeg hørte på var vel soundtracket til Once.

5 Fantasi?
Ja?

6 Favorittblad?
Jeg tror egentlig ikke jeg har noe, jeg leser sjelden blader. (Det teller vel ikke at jeg iblant leser Cosmopolitan på russisk for å finne ut hva push-up-bh og eyeliner heter?)

7 Favorittduft?
Sjasmin en tidlig junimorgen? Nybakt brød?

8 Yndlingslyd?
Kommer bare på kvalmende sentimentale alternativer.

9 Verste følelse i verden?
Det er sikkert mange konkurrenter. Følelsen av at man har gjort noe man virkelig vil komme til å angre på, kanskje – særlig når den kommer omtrent momentant?

10 Hva er det første du tenker på når du våkner om morgenen?
Ganske ofte gjør jeg et raskt overslag over hvor lenge det er til jeg endelig kan få gå og legge meg igjen, men det er forbausende sjelden jeg husker mine morgenlidelser om kvelden.

11 Yndlingsfarge:
Mørkerødt.

12 Hvor mange ganger rekker telefonen å ringe før du svarer?
Fasttelefonen får ringe lenger enn mobiltelefonen, for da kan jeg jo få lurt noen andre til å ta den. Mobilen svarer jeg på så fort jeg får tak i den nedi veska.

13 Hvis du av en grunn skulle skifte for- eller etternavn, hva skulle du da hete?
Det virker veldig lite sannsynlig at jeg vil gjøre det. Jeg vurderte vel å fjerne det andre fornavnet mitt da jeg var yngre, men nå vil jeg ha det. Men da jeg var ca. sju, ville jeg veldig gjerne hett Cecilia Veronica Cordelia eller noe annet enkelt og smakfullt. Ja, ja.

14 Hva skal ditt barn hete/dine barn hete?
Det var en ganske avansert prosess å finne ut hva de ungene vi allerede har, skulle hete, så jeg håper da virkelig de vil beholde navnene. Hett tips for en svært hypotetisk datter nr. 3: Dagny.

15 De(n) viktigste 'ting' i din verden?
«Ting»? Hmmm …

16. Favorittmat akkurat nå
Jeg liker veldig mye veldig godt. Nyttårsaften fikk jeg dielam. Det var ikke vondt.

17 Sjokolade- eller vaniljeis?
Sjokoladeis. Den må selvsagt være god.

18 Pleier du å kjøre fort?
Jeg har ikke lappen, men kan aldri tenke meg at jeg ville vært noen stor fartssynder om jeg hadde hatt den.

19 Tordenvær- Flott eller skremmende?
Flott. (Men litt skummelt den gangen vi teltet mitt på et veldig flatt jorde uten noe le. Turkameratene hadde litt høyere telt, det var den eneste trøsten.)

20 Hvilket merke var din første bil?
Vår første og eneste bil, som jeg altså ikke kjører, er en Citroën Xantia.

21 Drømmebil?
Nei, det kan jeg aldri tenke meg. Jeg tipper han markedsundersøkeren som ringte for å høre mine meninger om bilreklamer på tv, fikk varige men. Det hadde vært kjekt med en som hadde varmeapparat som virket ordentlig, da.

22 Hvis du kunne møte en bestemt person (død eller levende), hvem?
Jeg liker mye bedre å møte folk jeg kjenner godt fra før (på den ene eller andre måten) enn totalt ukjente, og folk jeg beundrer veldig, er det jo skummelt å treffe! Prestasjonsangst! Men jeg er litt lei for at jeg ikke fikk spist lunsj med Helen DeWitt den gangen jeg hadde sjansen. Og det hadde jo sikkert vært moro å drikke portvin med Dorothy Sayers i mellomkrigstida?

23 Favorittdrikk/alkohol?
Rett vin til rett mat.

24 Hva er ditt stjernetegn?
Jomfruen. Jepp, tørt og kjedelig petimeter.

25 Spiser du stilken på broccolien?
Ikke når jeg lager den selv, men om noen andre har delt den opp i delikate biter og dampet den akkurat passe mye, er det jo riktig godt.

26 Hvis du kunne velge et hvilket som helst yrke, hva skulle det være?
Den jobben jeg har, er aldeles fantastisk, så den, bare fast?

27 Hund eller katt:
100 % cat person.

28 Har du noensinne vært forelsket?
Å ja.

29 Hvor mange fingre på tastaturet?
Ti. Touch.

30 Hva finnes under sengen din?
Ah. Sommerklær, ting vi gjemte bort før visning, masse støv, badevekt, badebalje. And then some.

31 Favorittall?
Tror ikke det.

32 Hvilken sport ser du helst på tv?
Det er veldig sjelden det skjer, men jeg har hatt perioder som ivrig snooker- og skiskytingstitter. (To separate perioder.)

33 Nevn et karakteristisk trekk ved den personen som sendte deg denne mailen?
Skarp som en rakekniv.

34 Hvem/hva kan gjøre deg lykkelig?
Jeg er lett å glede, og er stadig lykkelig over familien min, jobben min, ting jeg får til og ting jeg ser, leser, hører, spiser, drikker og opplever.

35 Huslige prosjekter eller annet som opptar deg mye for tiden?
Vi skal flytte om litt over en måned. Hjelp!

36 Hva var den siste filmen du så på kino?
Once.

37 Hvem tror du det er mest sannsynlig at svarer først?
38 Hvem svarer sist?
Vel, jeg skjøt vel disse spørsmålene litt i foten ved å gjøre det på denne måten. Folk er hjertelig velkommen til å svare likevel, altså.

lørdag 3. januar 2009

Summa summarum

I 2008 har jeg

– fått ny jobb. To ganger. Den samme jobben, faktisk. Verdens morsomste jobb.
– gått polonaise i Rådhuset og tatt med meg en oversize tjuekroning hjem i en rød, silkeforet eske
– anskaffet et palass, i hvert fall sammenlignet med nåværende residens, tross alt som heter finanskrise
– oppfylt fjorårets forsett om å drikke mer vin med svært god margin
– lest 45,3 romaner (litt bak et skjema til 52), nærmere bestemt disse:

  • (Påbegynt:) J.K. Rowling: Harry Potter and the Deathly Hallows
  • J.K. Rowling: Tales of Beedle the Bard (Hadde visst glemt store biter av plottet i HP7!)
  • Frank McCourt: Angela’s Ashes (Likte den på tross av at den er selvbiografisk, ikke fordi – den er helt og holdent en roman, og en robust, usentimental, morsom og øm en på toppen av det hele. Av det materialet!)
  • Dorothy Sayers: Busman's Honeymoon
  • Terry Pratchett: Nation («Thinking. This book contains some. Whether you try it at home is up to you.»)
  • Terry Pratchett: Guards! Guards! (Så en mann lese den på t-banen og måtte bare ha en ny dose Vimes.)
  • Siri Hustvedt: The Sorrows of an American (Om hvem man er for seg selv og for andre. Fin.)
  • Terry Pratchett: Monstrous Regiment
  • Frode Grytten: Popsongar (Frode Grytten er rett og slett min helt.)
  • Jasper Fforde: Something Rotten (Hamlet blir aldri den samme igjen)
  • Jasper Fforde: The Well of Lost Plots
  • Wally Lamb: I Know This Much is True (parkert etter 150 sider grunnet enorme doser misere)
  • Jasper Fforde: Lost in a Good Book
  • Jasper Fforde: The Eyre Affair (Gøy denne gangen også. Og så Rochester, da.)
  • Tor Åge Bringsværd: Gobi: Barndommens måne (Litt morsom, litt irriterende. Bare middels fristende å lese videre.)
  • Annik Saxegaard: Slik skal det være, Anne! (Nostalgifestival!)
  • Dorothy L. Sayers: Whose Body? (Det var for varmt til å lese noe nytt, og Wimsey er aldri feil.)
  • Annik Saxegaard: Lisbet! Lisbet! (Det fantes en bok til om Lisbet!!! Charmerende nostalgi.)
  • Jonathan Safran Foer: Extremely Loud and Incredibly Close (Usentimentalt og inntrengende om store tap. Ikke overraskende likte jeg den «Curious Incident …»-aktige hovedpersonen. Morsom også.)
  • Илья Бояшов: Путь Мури/Ilja Bojasjov: Muris vei (Herlig usentimental hovedperson, eh, -katt. Litt av et persongalleri. Kan styre meg for ånder og husnisser. Tusen feil i latinen!)
  • Jonathan Safran Foer: Everything is Illuminated (Absurd komikk snur uventet såre veier. Det passet jo bra å lese denne i Russland.)
  • Guillermo Martinez: The Oxford Murders (Gjennomskuet plottet før jeg var halvveis. Og hva ER det for slags kvinnesyn?)
  • Harper Lee: To Kill a Mockingbird (Velfortjent klassikerstatus. Fordelen med å ha ventet med denne så lenge er at den nok går enda mer hjem når man har barn selv.)
  • Elizabeth Kostova: The Historian (Definitivt en røverroman, men en bra en. Jeg klarer ikke å tro noe særlig på vampyrer, så jeg syntes den nifse, uvisse begynnelsen var best. Full av deilig akademisk sjarm og nydelige reisebeskrivelser.)
  • Terry Pratchett: Thief of Time
  • Richard Adams: Watership Down (Dette er vel ingen barnebok? Poetisk og veldig engelsk-akademisk. Og veldig morsom kaninlingvistikk. Svært gledelig gjensyn.)
  • Anka Borch: Jeg velger meg april (Ungpikeboknostalgi.)
  • Ursula Le Guin: Tehanu (En deilig slutt. Synes definitivt bøkene med Tenar i er de mest interessante.)
  • Ursula Le Guin: The Farthest Shore (Snufs.)
  • Ursula Le Guin: The Tombs of Atuan (Ah, nå begynner vi å snakke! Sparrowhawk tar seg veldig godt ut utenfra.)
  • Ursula Le Guin: A Wizard of Earthsea (Mørkt og mytisk.)
  • Dorothy L. Sayers: Gaudy Night (Må tydeligvis leses minst en gang i året. Passe lenge siden sist, jeg sippet på slutten. Wimsey, altså!)
  • Torgny Lindgren: Pölsan (Snodig og tenksom.)
  • Charlotte Brontë: Villette (Interessant jeg-forteller. Om å bli elsket som det kompromissløse individet man er. Ikke vanskelig å se elementer av Jane og Rochester her, men i enda striere og mindre lykkelige varianter. Storartet, hjerteskjærende slutt.)
  • Milan Kundera: The Unbearable Lightness of Being (Best når den forteller og ikke pludrer filosofisk. Nydelig når Anna Karenina skinner gjennom sprekkene.)
  • Boris Akunin: Azazel' (Jeg kan jo styre min begeistring for plott som baserer seg på konspirasjoner/internasjonale og meget skumle hemmelige brorskap. Men plusspoeng for Fandorin selv. Søt gutt.)
  • Donna Tartt: The Secret History (Veldig overbevisende om veien fra akademisk idyll til svarteste helvete. Ikke akkurat preget av anger.)
  • Terry Pratchett: Hogfather
  • Irène Némirovsky: Suite Française (Mennesker er mennesker. Starter tregt, men er vel verdt det.)
  • Frode Grytten: Bikubesong (Nydelig bikubesang om taktskifter i menneskeliv.)
  • Are Kalvø: Våre venner kinesarane (Innledningen er kanskje den beste og morsomste redegjørelsen jeg har lest for hvorfor ting ikke var bedre før. Dessuten har den de utroligste illustrasjoner. Jeg lo og lo.)
  • Johan Harstad: Hässelby (Jeg er nokså spaltet her. Jeg synes han skriver nydelig og gjør mirakler av Albert Åberg-referansene. Likevel liker jeg den realistiske delen av plottet fryktelig mye bedre enn den surrealistiske, forhåpentlig ikke pga. konservativ smak.)
  • Ian McEwan: Atonement («How could that constitute an ending?» Så boka slutter tre ganger. En gang slik historien «egentlig» sluttet. Så den fiktive romanens slutt. Og til slutt den egentlige romanen. Men bare den tredje slutten «constitutes an ending», den fiktive romanen har ingen tilfredsstillende slutt. Men McEwans slutt er fantastisk, og det er boka også.)
  • Terry Pratchett: Soul Music
  • Terry Pratchett: Reaper Man (Jeg tror jeg lo høyt sikkert 15 ganger. «Five exclamation marks, a sure sign of an insane mind.» Rørende også, Pratchett vet å skrive ømt om skikkelig stygge, gamle heltinner.)
  • Terry Pratchett: Mort