If there is one thing that I have come to hate more than the gods, it is time.
Den tredje boka i Chalion-serien er bundet til de andre stort sett bare med teologi – den foregår i et annet rike (germanskinspirert denne gangen) i samme verden, og mye tidligere i tid, hvor de fem gudene gnisser mot en tidligere naturreligion. Jeg liker nok ikke denne fullt så godt som de to andre, men det er utmerket håndverk nok en gang – Ingrey har en kombinasjon av integritet, desillusjon, heroisme, sarkasme og politisk teft som minner om Cazaril, og plottet gir oss enda en permutasjon av kampen mellom ånd og kjød. (Nå har hun vel uttømt alle kombinasjonene?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar