You know four men who’d send you a severed leg?
Jeg holdt nesten på å gi opp den tredje Cormoran Strike-boka. J.K. Rowling har aldri vært noen elegant forfatter, men i innledningen til Carreer of Evil synes jeg hun var verre enn noensinne. Mengder av direkte pinefull eksposisjon. (Jeg vet at Cormoran liker å katalogisere ting, men dette var ikke troverdig som hans indre stemme.) Boka er dessuten nærmest demonstrativt ikke-morsom (hvorfor?!), kanskje for å hengi seg desto mer til mørk sosialrealisme. Men det er det jo mange som gjør mye bedre, ikke minst Kate Atkinson (som fint greier å være morsom samtidig, for øvrig).
På toppen av det hele trodde jeg at det var opplagt hvem morderen var. Heldigvis tok jeg veldig feil. For Rowling kan fortsatt både snekre veldig fikse plott og skrive god dialog (kanskje det nye Harry Potter-stykket blir bra?), og boka blir veldig, veldig spennende etter hvert. Og jeg liker fortsatt Cormoran, og Robins bakhistorie blir utviklet på en nokså interessant måte (men for noen valg du tar, jente!). Så jeg leser vel den neste også, kan jeg tenke meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar