Frelser i pels (James Bowen: A Street Cat Named Bob)

It was as if my Harry Potter invisibility cloak had slipped off.

Om man vil at ungene skal ta imot leseanbefalinger, må man også ta imot deres, og dette var den dyrekjære tolvåringens forslag. Og det er jo lett å se hva hun liker så godt, historien om den skakkjørte og forsofne gatemusikanten som for første gang på aldri lenge klarer å bry seg om og prioritere noe annet enn seg selv, er jo ganske rørende. Spesielt sjarmerende er historien om hvordan Bob rett og slett insisterer seg inn i livet hans, og hvor skrekkelig bekymret Bowen blir når katten blir syk. Men noe stort verk er det ikke, og James Bowen gir ikke noe udelt positivt inntrykk – realistisk nok, sikkert – det tar tid å komme ut av usynlighetskappen og tilbake i de synliges rekker etter årevis på gata.