The fugue flows on (Vikram Seth: An Equal Music)

There is something tender and indefinably strange and searching about her playing, as if she is attending to something beyond my hearing. I cannot put my finger on it, but it undoes me. I sit with my head in my hands, as Mozart drops note by note into my mind.

En nydelig bok om musikk og kreativt samarbeid og kjærlighet. Og den er helt forbløffende forskjellig fra A Suitable Boy – ikke bare fordi den er så intenst engelsk (og europeisk), men fordi den er så fokusert og behersket i plott, persongalleri og temaer. Men holdningen til kunst og kjærlighet er det ikke vanskelig å kjenne igjen – den som har musikken, overlever vel saktens kjærlighetssorg, men ikke prøv å ta bort begge på én gang. Den er nok det fineste jeg har lest om gleden ved å spille selv, særlig sammen med andre. Jeg fikk straks lyst til å plukke opp opptil flere neglisjerte instrumenter fra fortida.