As the week wore on, Ivan contemplated the merits of inertia as a problem-solving technique with growing favor.
Ivan er på mange måter Miles’ rake motstykke (“Do you have a lot of cousins? Or just a lot of one cousin?”). I de tidlige bøkene er det kanskje mest den rent fysiske kontrasten det går i: høye, mørke, atletiske Ivan er sånn Miles kanskje kunne vært om han ikke hadde blitt skadet i mors liv. Men den brennende, enøyde Miles kunne aldri vært som Ivan, som notorisk skjuler evnene sine og unngår alle former for handling så godt som overhodet mulig. (“He has so very many good qualities. He’s brave, he’s kind, he’s smart, he has excellent manners, and he thinks quickly in emergencies.” When pressed hard enough, anyway.) Og på en godmodig og ytterst sjarmerende måte. Man må jo bare elske Ivan. Og her er en hel bok om ham! Og Miles kommer ikke for å redde ham engang! Det liker vi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar