Sometimes he despised his private image, the patient, uninvolved, uncensorious inquisitor of other people’s misery and guilt.Det gikk ganske fort å bli lei av P.D. James. I denne svinger hun pisken over et psykiatermiljø (og mye av satiren er temmelig datert). Boka er jo for så vidt spennende, godt skrevet og bra konstruert, men er det en eneste person utenom Dalgliesh hun ikke forakter? Han forakter til gjengjeld seg selv.
Det blir nok en stund til neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar