mandag 12. januar 2015

How you got there (Kate Atkinson: Life After Life)

She had been here before. She had never been here before.
Jeg var i utgangspunktet nokså skeptisk til det Groundhog Day-aktige premisset for denne boka: Ursula Todd blir født, lever og dør, og så begynner alt på nytt. Gang på gang. Men jeg var solgt nesten umiddelbart. Den er nydelig bygd – den er drivende lesverdig hele tida, samtidig som det er opplagt at de stadige livene og ekkoene fra tidligere liv er strengt strukturert, og jeg har all mulig tro på at en gjennomlesning med et regneark ved siden av vil være svært tilfredsstillende for de ryddige i sinnet. Men det aller beste er at hvert eneste av Ursulas mange liv (nei, jeg er ikke en sånn med regneark) er umiddelbart plausibelt, for alt er solid rotfestet i de sterke båndene som finnes mellom medlemmene av Todd-familien på Fox Corner. De er korte (til dels ekstremt korte), de er lange. De er lykkelige, de er kjedelige, de er ekstremt deprimerende, de er retningsløse og ekstremt målrettede. Og Ursula er alltid umiskjennelig Ursula. Sånn blir den en katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Noen kommer på feil tid, på riktig tid. Noen vakler, noen insisterer. Det kunne vært helt annerledes. Det kunne vært nesten helt likt. Det er egentlig ganske oppmuntrende.

I tillegg er det en strålende krigsroman, mest om andre verdenskrig, men også om første. Og så er den kjempemorsom. Og hun siterer som Dorothy Sayers. Anbefales.

Ingen kommentarer: