He should be keeping reality and fantasy separate in his own mind, at least, even while mixing them as much as possible in others’.
Mens foreldrene hans tross alt oser av integritet (på sin noe egenrådige måte), er Miles Naismith Vorkosigan en fullstendig ansvarsløs slamp og svindler, men også helt magisk karismatisk, viljesterk og pragmatisk-strategisk på en måte han utvilsomt har fra begge foreldre. (Jimmy McGill comes to mind.) Jeg brukte minst halve boka på å være oppgitt over de ville avgjørelsene som baller på seg og gjør Miles’ besøk hos bestemor til … noe ganske annet, men igjen er dette veldig velkomponert, og slutten gjør mye opp for det, og viser oss potensialet i Miles’ forståelig plagede personlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar