Well, Barrayaran history did have a sort of weird dramatic beauty, in the abstract, at a distance. A passion play. It was close up that the stupidity of it all became more palpable, dissolving like a mosaic into meaningless squares.
Det er vanskelig nok for to stivnakkede og egenrådige voksne mennesker å gifte seg, om ikke den ene er tekno-liberaler og den andre føydalherre, og man blir sugd inn i palassrevolusjoner og snikangrep. Bujold takler emnet med like mye inderlighet og humor og spenningskurve som hun gjorde med kjærlighetshistorien deres – den minner om Busman’s Honeymoon. Nydelig komponert også, og med en del svært minneverdige scener. (“I paid too much for it,” Cordelia confessed. “That, too, is traditional.” )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar