“Ensign Vorkosigan,” Illyan sighed. “It seems you still have a little problem with subordination.” […] “Do you ever intend to do anything about it besides feel sorry?” “I can’t help it, sir, if people give me the wrong orders.”
Det er grenser for hvor engasjert jeg blir i intergalaktisk politikk og strategi – Bujolds styrke er uten tvil personene, og jo mer kammerspillaktig, jo bedre. Så min yndlingsdel av boka er uten tvil åpningen, der Miles gjør tjeneste som væroffiser på en fjern, arktisk øy, og navigerer et vanskelig farvann mellom lojalitet, tjeneste, prestisje og ordrer med både virtuositet og betydelig ubehag. (Så er den da også publisert som en enkeltstående novelle.) Det betyr ikke at jeg ikke har moro av admiral Naismiths tilbakekomst og nye eventyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar