It was another one of his weird unmanageable compliments.
Shards of Honor har romskip og ormhull og interplanetarisk krig og blodig maktkamp, men poenget her er en helt vidunderlig inderlig og voksen kjærlighetshistorie mellom to sære, sardoniske, prinsippfaste og stivnakkede personer som får unik kontakt med hverandre under de umuligste omstendigheter. («Do you still want to bash my head in with a rock?») På mange måter minner den om Jane Eyre. Jeg simpelthen elsker Cordelia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar