Rivers thought how misleading it was to say that the war had ‘matured’ these young men. It wasn’t true of his patients, and it certainly wasn’t true of Burns, in whom a prematurely aged man and a fossilized schoolboy seemed to exist side by side.
For en sylskarp og glassklar liten bok! På et beundringsverdig beskjedent sidetall får den plass til et helt utrolig antall aspekter ved første verdenskrig: skyttergravskrigens absurde grusomhet, soldatenes traumer, psykiatriens framvekst, klasserivninger, poesi, kjønnsroller og seksualitet. Det høres jo ut som det rene leksikon, men alt er intenst sett, følt og intelligent analysert av bokas fokuslinse, den banebrytende psykiateren Rivers. Rivers er en historisk person, og blant pasientene hans har vi også Siegfried Sassoon og Wilfred Owen (og til og med min gamle favoritt Robert Graves!). Sammenflettingen av historiske og fiktive personer er nydelig gjort, og Sassoons reelle prøvelser som homofil antikrigsaktivist fra overklassen blir nydelig kontrastert av den fiktive arbeiderklasseoffiseren Priors trassige og tvisynte historie. Hvem er tjenestedyktig? Hva kan man leve med?
Jeg tror kanskje jeg plukket opp denne på grunn av siste episode av Blackadder sesong 4, og det er ikke noen dårlig resonanskasse – sinnet og absurditeten og gapet mellom overklasse og underklasse er det samme. Dessuten er Regeneration overraskende og bitende morsom, i tillegg til alt det andre den er.
Direkte videre på neste bind, altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar