We’ve all been home on leave and found home so foreign that we couldn’t fit in.
Hva skjer hvis du tar hele verden fra noen? Hvis du putter ham i en skyttergrav og lar ham oppleve ting som forandrer ham så mye at han ikke kan komme hjem igjen, fordi både han selv og for så vidt også hjemmet har forandret seg til det ugjenkjennelige? Så han ikke egentlig har noe fungerende språk lenger?
I honestly think if the war went on for a hundred years another language would evolve, one that was capable of describing the sound of a bombardment or the buzzing of flies on a hot August day on the Somme. There are no words.
(Jeg så for øvrig akkurat Return of the King om igjen, og resonansen med Frodo og Sam i Mordor var overveldende. Men deres hjem er altså noe grønt og frodig, ikke Priors møkkete industrielle underklasse-England.)
Dead horses, unburied men, stench of corruption. Sometimes you look at all this, craters, stinking mud, stagnant water, trees like gigantic burnt matches, and you think the land can’t possibly recover. It’s poisoned.
Som Prior skriver fra fronten: «My nerves are in perfect working order. By which I mean that in my present situation the only sane thing to do is to run away, and I will not do it. Test passed?» At det var personlig riktig for Prior betyr imidlertid ikke at det var verdt det.
Som de to første bindene er dette altså en helt bemerkelsesverdig intelligent og kompleks bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar