Of course, the old district had been fine. We had all enjoyed ourselves and the spirit that had pervaded the bantering and those arguments had never been less than sincere. But then perhaps that same spirit had not always been for the best. Like many things now, it is perhaps as well that that little world has passed away and will not be returning.
An Artist of the Floating World er romanen før The Remains of the Day, og det er lett å tenke på dem som søsterromaner: Artist er på mange måter en japansk variasjon av temaene i Remains. Her har vi kunstneren Ono, som stilte seg på nasjonalistene og ekspansjonistenes side før og under andre verdenskrig og viet kunsten sin til deres sak. Etter krigen ser han tilbake på dette valget og dets konsekvenser i et mylder av upålitelige minneglimt fra forskjellige tider og episoder – dette er selvfølgelig Ishiguros paradegrein. Ono angrer kanskje mindre enn Stevens, og vi får også mindre anledning til å bedømme akkurat hvor upålitelig han er som forteller, og dette gjør boka langt mindre eksplosivt emosjonell enn Remains. Den formelle, indirekte dialogen, pakket inn i lag på lag av japansk høflighet, er dog helt fantastisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar