A witch didn’t do things because they seemed a good idea at the time! That was practically cackling!
Wintersmith er ikke like velbalansert som forgjengeren, men så lenge den holder beina på jorda og handler om heksenes pragmatiske tilnærming til alskens problemer (hvordan sette seg i respekt? hvordan få Annagramma til å bli en anstendig heks?), er den storartet. De mytologiske bitene blir litt for fluffy for meg, men jeg har jo Rob Anybody å trøste meg med. («There’s no’ a lot o’ laughs in a underworld. This one used tae be called Limbo, ye ken, cuz the door was verrae low.»)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar