Labyrint (David Mitchell: The Bone Clocks)

Two: the fantasy sub-plot clashes so violently with the book’s State of the World pretensions, I cannot bear to look.

Disse ordene er en del av en episk slakt av en roman skrevet av en av  Mitchells mange fortellere, den middelaldrende, fallerte, ulidelig pompøse og nesten gjennomført usympatiske Crispin Hershey. Men selvsagt er dette vel så mye Mitchells ertende kommentar til The Bone Clocks selv, som utvilsomt har begge disse tingene: et fantasysubplott som får en til å tenke på Stephen Moffats Doctor Who-story arcs («En skummel dame fra en annen dimensjon!») og definitivt også på Harry Potter (vi har både Voldemort og Snape her). Og utvilsomt også State of the World-pretensjoner og et ikke ubetydelig politisk-moralsk budskap – her er Irak og Syria, her er et grøssende skummelt dystopisk 2054, hvor sivilisasjonen er i ferd med å frynse helt opp og hvor vi må betale for vår tankeløse grådighet og destruktivitet.

Men det er ingen av disse tingene som er det viktigste. Det viktigste er den enestående Holly Sykes’ høyst menneskelige livshistorie, sett gjennom øynene til en serie personer som elsker henne hver på sitt vis. Et par av disse er helt ualminnelig usympatiske, men som Crispin Hershey sier, de er «villains blotched with virtue, heroic characters speckled with villainy». Og jo mer jeg tenker på det, jo mer står det klart for meg at fantasysubplottet virkelig er et voksent et. Vel kjemper det gode mot det onde. Vel er Hollys liv styrt og regissert av Scriptet. Men utfallet er helt irrelevant for det store bildet – ja, noen få ofre for denne versjonen av dødsetere kan reddes, men verden triller like fullt utfor stupet, og det eneste horologene kan gjøre til slutt, er å gi en liten utsettelse til noen veldig få. 

Så til sjuende og sist er den som alle andre romaner som er verdt papiret den er skrevet på. Den handler om kjærlighet og tap og sorg og overlevelse, og den er befolket av flere ualminnelig levende og minneverdige personer. Og ikke minst er den en nydelig livsløpshistorie – coming of age, voksenlivet og aldring på ett brett. Anbefales.