Det går ikke an å se Shakespeare på teater uten å gå tilbake til teksten, og denne gangen har jeg sett Hamlet på Det norske teatret med Marie Blokhus som en fin, sår, fortvilet og dødsfiksert danskeprins. Det var en fin oppsetning, som balanserer Hamlets svarte fortvilelse og beslutningsvegring mot Shakespeares alltid tilstedeværende lavkomiske elementer, som når sendebudet informerer Hamlet om at han skal duellere mot Laertes helt mot slutten. Da passer det godt at sendebudet kommer hoppende inn på scenen med en diger ball på hodet, for så absurd lite passende er ideen om et spennende veddemål i Hamlets verden, som på det tidspunktet har gått aldeles i knas.
Teksten er så levende! Det blir nok en stund til vi slutter å lese den.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar