Italiensk høst (Eplesorbet med calvados og amaretti)

Jeg er egentlig ikke særlig glad i epler, men jeg er jo opptatt av sesongmat og syntes at jeg for skams skyld kunne prøve noe epleaktig til en middag i oktober. Men det er jo mulig at jeg ble tiltrukket av denne oppskriften mest pga. calvadosen (se der var et fornuftig anvendelsesområde for epler!) og at de brukte Granny Smith-epler, epler for oss fruktofobe som ikke egentlig liker dype fruktmodningssmaker, men foretrekker en litt steril syresmak i eplene våre. (Selv vi som gladelig spiser ris med små stirrende fiskeyngel på toppen, har våre barnslige sider.) Det artige med denne oppskriften er ellers at calvadosen putter mye av den dype modningssmaken tilbake i de stakkars harde, grønne, så man kan sikkert bruke hvilke som helst epler med stort hell. Jeg glemte å kjøpe sitron, så min versjon mangler sitronskallet og ble sånn:

8 Granny Smith-epler, skrelt, utkjernet og delt i jevne båter
4 dl vann
1/2 dl sitronsaft (ca., jeg smakte til i flere runder for å få det friskt nok)
3,5 dl sukker
6 ss calvados (igjen, smak deg fram!)

Jeg kokte opp vann, sukker, sitronsaft og epler og lot det koke i ca. et kvarter til eplene var helt myke. Så presset jeg massen gjennom en sil for å bli kvitt alle klumper og lot den bli kald. Jeg smakte til eplemosen med calvados – kjør på til du synes du treffer en passelig balanse. Jeg var litt engstelig for at den ikke ville fryse ordentlig (etter et par andre erfaringer med alkohol i sorbet), men dette gikk veldig fint, og den tåler nok litt mer calvados om man vil. Så kjørte jeg den i ismaskin til den var klar, og satte den i fryseren. (Det fine med å ha såpass mye alkohol i sorbeten, er at den er temmelig spisemyk rett fra fryseren!)

Jeg serverte sorbeten med amaretti, i et slags forsøk på å en lett dekonstruert eplekake – etter denne oppskriften.

340 g skåldede mandler
340 g sukker
4 eggehvitter
2 ss amarettolikør (jeg brukte Disaronno)

Jeg hakket mandlene så fint det gikk i foodprocessor, pisket eggehvittene stive, vendte forsiktig inn sukker og mandler, og rørte til slutt inn amarettoen. Jeg satte kakene med raus teskje på bakepapir og stekte dem lyst gylne på 170 grader i ca. et kvarter. De skal være sprø i kantene, men seige inni.

Amarettilærdommer:

1. Dette blir slett ikke 20 amaretti, snarere 40–50. 
2. Originaloppskriften sier at du skal smøre bakepapiret med litt smør. Det er antagelig veldig lurt. Bill. mrk. «Bannet og svertet som en gal da kakene skulle løs»
3. På BBCs bildeter kakene pene og runde, men mine ble paddeflate. Gode, for all del, men ikke så stilige? Det aner meg at man kan få et finere resultat om man pisker inn sukkeret i marengsen i stedet for å bare vende det inn. Det skal jeg prøve neste gang.