Welcome, my son, to Barrayar, the abode of cannibals; this place didn’t even wait the usual eighteen or twenty years to eat you. Ravenous planet.
Når man har fått hektet femtenåringen sin på Vorkosigan-serien, må det da være lov å gjenlese Barrayar for, eh, tredje gang på, eh, kort tid. Jeg er begeistret over å se at jeg sammenlignet den med Busman's Honeymoon første gang jeg leste den, for da visste jeg jo ikke hvor mye Sayers-homage som var i vente. Og jeg simpelthen elsker Cordelia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar