And he had called her an island of sanity.
En lang stund ser dette ut omtrent som Connie Willis’ vanlige forskerbøker – Bellwether eller Crosstalk, med en plaget forskerhelt som stresser rundt i sannhetens tjeneste, stadig hindret av byråkrati, sjarlataner og idioter. Men det viser seg at den er mye mer enn det, og det blir veldig lett å tilgi at den er altfor lang og altfor heseblesende, når den også klarer å være så intelligent og usentimentalt rørende om døden, intet mindre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar