tirsdag 4. august 2015

Raseri (David Vann: Aquarium)

Anything is possible with a parent. Parents are gods. They make us and they destroy us. They warp the world and remake it in their own shape, and that’s the world we know forever after. It’s the only world. We can’t see what it might have looked like otherwise.
Aquarium er et riktig nifst lite kammerspill om kjærlighet, svik og utemmet gammelt hat mellom foreldre og barn, elegant fortalt fra en nokså barnlig tolvårings perspektiv. Kan man tilgi? Kan man overvinne seg selv nok til å ikke skade neste generasjon? Hos Vann ser det heller mørkt ut, og utbruddene til den i utgangspunktet kjærlige og oppofrende moren når bakhistorien hennes dukker fram igjen, er rystende. Jeg var ikke helt solgt, dog – jeg synes den unge kjærlighetshistorien er litt forstyrrende, og så kan jeg nesten ikke tro at noen kunne blitt hos Caitlins mor etter å ha sett hva hun var i stand til.

Ingen kommentarer: