“What must it be like?” he pondered. “He’s stuck out there. He thinks he’s totally alone and that we all gave up on him. What kind of effect does that have on a man’s psychology?” He turned back to Venkat. “I wonder what he’s thinking right now.” LOG ENTRY: SOL 61 How come Aquaman can control whales? They’re mammals! Makes no sense.
Dette var forfriskende lesning. Det er ingen dyp bok, den minner på en måte om MacLeans krigsskipsromaner – den dreier seg nesten utelukkende om rent og skjært overlevelsesinstinkt. Drivfjæra i boka er botanikeren og ingeniøren Mark Watneys grenseløse problemløsningskapasitet der han sitter fast alene på Mars på ubestemt tid – og like mye Marks uoppslitelige og flåsete stoisisme (sikkert helt urealistisk). De beste delene er uten tvil Marks logg, og det er lett å se for seg en (enda) bedre bok som kunne vært ren monolog, og som kanskje kunne hatt mer dybde og menneskelighet også. Men likevel! Jeg brydde meg oppriktig om Marks potetdyrking, vannproduksjon og forskjellige kreasjoner av NASA-teltduk og forseglingsgummi. Det er ganske godt gjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar