Uutvalgt (China Miéville: Un Lun Dun)

Glad i fantasy, YA og parallelle og alternative universer som jeg er, falt jeg likevel ikke for denne i særlig grad. Jeg liker riktignok godt hovedpersonen, den trassige og iherdige Deeba, og ikke minst bokas tilnærming til profetier og utvelgelser. Men jeg er ikke begeistret for Unlondon (selv om jeg liker abcity-konseptet: «If you're brave enough to try, you might be able to catch a train from UnLondon to Parisn't, or No York, or Helsunki, or Lost Angeles, or Sans Francisco»). Miéville takker Neil Gaiman i etterordet, og London Below fra Neverwhere var i bakhodet mitt gjennom hele boka – men jeg synes ikke Unlondon kommer så godt ut av sammenligningen. Universet blir for anstrengt, synes jeg, med for mange ville påfunn på bekostning av dybde og troverdighet. Og så synes jeg kampen mot Smog blir i overkant moralistisk og pekefingrete. Unge lesere tåler fint mer subtile saker enn dette.