mandag 28. april 2014

Jesus/Quijote (J.M. Coetzee: The Childhood of Jesus)

Most of us – not you, perhaps, but most of us nevertheless – will agree with Sancho that it is a windmill. That includes the artist who drew a picture of a windmill. But it also includes the man who wrote the book.
Jeg er ikke særlig glad i allegorier, og en bok med en tittel som denne insisterer jo på å bli lest som allegori. Det understrekes også av at hele boka er satt i et åpenbart ikke-realistisk univers, kanskje i en slags fremtid, der en rekke ting ser ut til å være tabu, om ikke forbudt. Folk spiser nesten ikke kjøtt, det ser ut til å være en kultur for kyskhet og fornektelse av seksuelle impulser. De avstår også fra mekaniske hjelpemidler til fordel for kroppsarbeid, bruker mesteparten av fritida på selvforbedrende voksenopplæringskurs. Samfunnet ser ut til å være bygd på en hul og falsk økonomi, og har et omfattende hjelpeapparat for flyktninger. Og alle er flyktninger i dette samfunnet, de har kommet med båt over havet for å finne et nytt liv, og de har ikke muligheten til å vende tilbake. Men det blir aldri spesifisert hva de har rømt fra. Alle som bryter med idealet om ro og godvilje, som hovedpersonen Simón i den første tida, framstår som ekstreme og avstikkende. Det er en verden som like lett kan vendes til utopi som dystopi.

Jesusbarnet vårt er den lille foreldreløse gutten David, som starter som en drømmende, traumatisert og troskyldig liten gutt, men i stadig større grad insisterer  på sitt eget avvikende verdensbilde, på at han har helbredende evner (kan få døde hester til å stå opp etter tre dager!) og kan kalle andre til å følge seg, på at verden ikke henger sammen sånn som vi har vært vant til å tenke på det. Og det skyter virkelig fart etter at hans verge Simón tar en underlig og for meg fortsatt uforståelig avgjørelse om hvem som skal ha omsorgen for gutten.

Men er han Jesus eller Quijote? Helgen eller stormannsgal og bortskjemt liten gutt? Eller traumatisert og forvirret? Det kommer vel an på hvem som forteller historien.
‘Who wrote the book?’ ‘A man named Benengeli.’
Benengeli. Den fiktive forfatteren av Don Quijote. Ah, Coetzee.


Ingen kommentarer: