Antikviteter

Hundre år gamle bøker er jo antikviteter i seg selv (selv om de noen ganger fortsatt er sentral faglitteratur). Noen ganger har de artige randkommentarer fra velkjente, avdøde professorer. («Dette er jo bare dritt!») Andre ganger kan man finne andre skatter. I Meillets L’Emploi du génitif-accusatif en vieux-slave (1897) fant jeg i dag følgende:

1) En polkvittering fra 1994 (i seksjonen om konsonantstammer). Tenk, Liebfraumilch kostet 49,-!


2) En billett fra Øvrevoll, anslagsvis datering til samme tidsperiode (i seksjonen om demonstrative og interrogative pronomen).

Er dette nok til å identifisere låneren?

Sherryfromasj

Det ser kanskje kjedelig ut, men det er altså en av verdens aller beste desserter. I dette tilfellet i et industrielt kvantum. For et ikke-så-industrielt kvantum gjør man slik:

4 dl kremfløte
2 egg
4 ss sukker
5 plater gelatin
3/4–1 dl sherry

Legg gelatinen i bløt i kaldt vann, løs den opp i kokende vann (minst mulig). Bland i sherryen (jeg liker best å bruke tørr sherry, og reduserer sukkermengden litt om jeg bruker søt). Pisk fløten til krem og egg og sukker til eggedosis. Bland sherrygelatinen godt med eggedosisen og vend den forsiktig inn i kremen. La stå til det stivner.

Spises med andakt. Ikke gi for mye til ungene.

Maksimalisme

Det er jo ikke noe å spare på, akkurat. Når man har spist seg aldeles kvalm på nonstop og seigmenn, og dessuten nesten knekt tennene på de lumske sølvkulene, kan man jo like godt klæsje resten på pepperkakehuset. Som for øvrig trengte kamuflasje, da byggmesterens temperament ikke er så kompatibelt med brennvarm og hurtigstivnende knekk.

De to S-ene

S for Sverige. Jeg vet ikke om det var foreldrene mine, men noen har i hvert fall vært veldig nøye med å innprente i meg fra meget ung alder at Lucia-dagen var en svensk skikk. (Jeg satt alltid igjen med en vag fornemmelse av at vi ikke burde feire dette.) Samtidig har jeg tre svenske referanser som er helt uløselig knyttet til dagen for meg.

Den første er STVs tradisjonelle Lucia-morgensending. Alltid med en høyreist og underskjønn Lucia som var villig til å risikere det fantastiske midjelange blonde håret sitt ved å gå med krone med levende lys! Lucia-sangen, Staffan var en stalledräng og Betlehems stjärna.

Den andre er de eterisk vakre Lucia-illustrasjonene i Hans Petersons Magnus, Lindberg og hesten Mari, som perfekt gjengir essensen av Lucia: balansen mellom stummende desembermørke og stearinlys reflektert mot blendende hvitt.

Den tredje er langt mindre sakral: det er tegningen av Helga med et lys bundet om pannen i Greta Molanders vidunderlige Afrika-reiseskildring Operasjon Oskar. Svensker, altså. De kan ikke engang la være å feire Lucia (og risikere de sandfargede hårfjonene sine) om de så er på vei gjennom Sahara i en jeep i 1949.


Og S for safran. Det er en mye voksnere referanse, da barndommen var preget av folk som mente at gurkemeie måtte være minst like bra. Men det er det selvfølgelig ikke. Safran troner helt der oppe sammen med trøflene når det gjelder matvarer som faktisk ikke er overpriset og ikke det minste overvurdert. Lussekatter skal være gyllengule og gjennomtrengt av honningaktig safranaroma.

Som kun en mor kan elske

Trøtte, personlig-sfære-invaderte foreldre* til veldig små barn mumler noen ganger innett til seg selv ting à la «De vet ikke hvor godt de har det!» Det handler ikke sjelden om nattesøvn. Jeg vil derimot foreslå en mer positiv vinkling. Det finnes noen ting bare en småbarnsforelder kan klare å sette pris på. En ting er f.eks. ensomme langdistanseflighter. Ti timer i et trangt lite sete, omgitt av fremmede, ernært av plastinnpakket flymat? Vidunderlig!!! Ti timer helt for deg selv uten noen krav! Ingen som klatrer over hele deg og sparker i setet til han foran! Du kan lese TO romaner! (Eller skrive konferanseinnlegget ditt, da, i den virkelige verden.)

En annen ting i samme sjanger er en skikkelig forkjølelse. (Her er det en forutsetning at du er den eneste i husstanden som er sjuk.) Hjernen din er erstattet med snørr. Du er mørbanket i hele kroppen. Mandlene dine er så hovne at det bare er en smal, ildrød passasje der svelget skulle vært. Du lever av halspastiller og te. Fantastisk!!! Du får være hjemme mutters aleine på en hverdag, og hodet ditt kan ikke brukes til annet enn å lese romaner og se på kostymedrama! (Eller kanskje en litt irrelevant lingvistisk artikkel. Det er luksus det også.)

* Jeg har hørt at det også finnes foreldre som elsker det symbiotiske småbarnslivet. Takes all kinds, osv.

Julelys

Etter mine beregninger skal vi være sånn ca. i slutten av oktober. Noe annet virker helt usannsynlig. Allikevel tilbrakte jeg plutselig deler av helga i vill jakt på adventsstake, julekalender og stjernelysranker. (De lå i en for liten kasse.) Tirsdag felte jeg en liten tåre over Jul i Svingen. Og i morges kom jeg alene over plassen mellom Eilert Sundt og Niels Treschow, som jeg har et i utgangspunktet urimelig varmt forhold til.


Det var ikke at jeg ikke hadde sett lysene allerede for noen dager siden. Det var følelsen av at det nok blir jul i år igjen.