Romeo’s a dishclout to him (William Shakespeare: Romeo and Juliet)

Det er neppe for Romeos personlighet vi fortsatt leser dette, han som skifter fra teatralsk sukking over Rosaline til teatralsk (men dødelig) sukking over Julie på et øyeblikk. («Rosaline, that thou didst love so dear, / So soon forsaken? Young men’s love then lies / Not truly in their hearts, but in their eyes.») Men talene, talene! «But soft! What light through yonder window breaks? / It is the East, and Juliet is the sun!» Og så får man lyst til å lese og se en hel sveit med refererende ting. Busman’s Honeymoon («By yonder blessed moon I swear»!), Shakespeare in Love.  Mmm.