Borteseier

– Du mamma! Japanerne har virkelig skjønt det, de!

Når man reiser med barn, er det jo ikke alt man er like sikker på at de vil like, og da blir man desto mer fornøyd når man treffer likevel. F.eks. var vi nokså usikre på Miyako Odori, de årlige danseforestillingene som geishaene i Kyoto setter opp i april, men sannelig, score!

Det japanerne hadde fått så framifrå til denne gangen, var Ooedo Onsen Monogatari, en karakteristisk japansk cocktail av tradisjonelt, fake og sirkus. Det er et tradisjonelt japansk badeanlegg, og ja, alle må gå i yukata, og ja, man bader naken i strengt kjønnsdelte bad, og nei, man slipper ikke inn med tatovering. («Jeg har hatt tatovering, mamma, men den er borte nå!») Men anlegget er kombinert med en innendørs modell av en gate fra det gamle Tokyo, sånn middels naturtro, og den var full av restauranter og spill for unga og butikker med suvenirer og dingeldangel. Anlegget ligger på Odaiba, en kunstig øy i Tokyo-bukta, full av underlig futuristisk arkitektur and then some (en gigantisk skulptur av en mangafigur som ser ut som en transformer, og selvsagt en mellomstor frihetsgudinne!).

Det viste seg å fungere helt perfekt. Begge både likte og oppførte seg eksemplarisk i badeavdelingen, og prøvde både varmt og kaldt, salt-, kalk- og boblebad, og utendørs stamp! Men aller mest tror jeg nok de elsket å tasse rundt barbeint i yukata i gateanlegget innendørs og spille snodige spill (åtteåringen aksepterte til og med at hun ikke vant noe), spise is, se merkelige filmer med en soyabønne og en peanøtt i hovedrollene og kjøpe pommes frites fra automat (en skjellsettende kulturell opplevelse). De hadde forresten truseautomat også.

Utendørs fotbad var det også. Og fiskefotterapi, som vi selvfølgelig måtte prøve. Reaksjonene rangerte fra henrykt (seksåringen, som likte å være populær blant menneskeetende fisker), fornøyd (husbonden), noe skeptisk (jeg, som fikk iglevibber, men holdt ut) og lettere fobisk (åtteåringen, som tenkte på pirajaer).

Og det var fantastisk å sitte ute i fotbadanlegget når det mørknet og alle papirlyktene i trærne kom på. (Dette viste seg å være en hipp ting å gjøre en fredagskveld i Tokyo. Japanere, altså.) Og det var sånn grøssende metropolisflott å ta monorailen tilbake inn til Ginza og se på et hav av neon.