Plommen ut av egget

De ble nok ikke helt som Pascal lager dem (det var visst sant at de skulle stå til overflaten var tørr), men gode ble de lell, de franske makronene som var årets børi-ved-prosjekt.

Dessuten kan jeg takke disse makronene for den siste inkarnasjonen av karamellpuddingoppskriften min. Ja, den blir mer kremete og generelt lekrifisert av å bruke flere eggeplommer. Revidert versjon er sånn:

4 dl h-melk
2 dl kremfløte
3 egg
4 eggeplommer
1 vaniljestang
60 g sukker
sukker til bruning (150 g?)

Kok opp melk og splittet vaniljestang, rør inn sukker. Pisk eggene godt sammen, rør dem inn i den lunkne melkeblandinga og sil blandingen. Brun sukker i formen, ha i eggeblandingen og ha i ovnen på ca. 130 grader i vannbad. Jeg er aldri sikker på hvor lang tid det tar, men en time-halvannen, ca.?

Repeat

Det som er dumt med tradisjoner man virkelig elsker, er at magien baserer seg på ensartethet. Det er nettopp fordi safranen lukter mystisk honningsitrus på samme måte hvert år, at man har lyst til å skrive det i bloggen sin hver gang. Jeg ser at fjorårets Lucia-innlegg var en forskrekkelig utskeielse, jeg brukte jo opp både Helga, Hans Peterson og safranen på en gang!

Så da får det kanskje være nok å si at safranaromaen var som den skulle i år også. Og bruke opp det siste skytset fra det svenske arsenalet, nemlig den nydeligste av alle svenske julesanger, som nettopp må høres fra en svensk kirke Lucia-morgenen.