Fredag hang det en mystisk lapp fra et budfirma på oppgangsdøra vår. De hadde prøvd å levere en pakke til en viss Hanna M. Jaha, tenkte jeg, og lot den henge. Dagen etter hang lappen der fremdeles, og jeg begynte å lure på om de kanskje kunne mene meg. Jeg heter jo nesten Hanna M., og budet kunne da like gjerne ha droppet mitt etternavn som noen andres. Ikke at jeg akkurat ventet noen pakke, jo forresten, noen bøker fra Amazon, men de skulle da komme med vanlig post? Jeg tok med meg lappen opp.
I dag hadde jeg en interessant telefonsamtale.
– Ja, hallo, dette er (budfirma hvis navn skal være unevnt)! Du, vi har prøvd og prøvd å levere en pakke til deg! Fra Amazon!
– Jasså, du!
– Ja, det har vært noen hos deg fem ganger, og du er aldri hjemme!
– Kan det ha vært en av deres menn som hengte en lapp med påskriften Hanna M. på døra mi på fredag?
– Ja, de var der tolv og to og elleve i dag, og du var ikke hjemme!
– Kanskje det hadde vært lurt å skrive etternavnet mitt på den lappen?
– Og så var vi der sånn i ettida, men du var ikke hjemme!
– Kanskje fordi jeg har en jobb? Og kanskje fordi dere ikke ringte meg og sa fra først?
– Men hva skal vi gjøre da? Du er jo aldri hjemme!
I morgen skal de visst levere pakka på jobben. Hvis de skjønte adressen innimellom all krisemaksimeringen. Det er sikkert en rasjonell grunn til at de synes det er best å ta intet mindre enn fem bomturer i arbeidstida på hverdager før de går til det dramatiske skritt å ringe til kunden, for det synes å være felles politikk. Noe lignende skjedde meg med et annet budfirma i høst; da jeg endelig oppnådde kontakt med dem, syntes de i grunnen at de hadde strevd så mye med alle disse bomturene midt på blanke formiddagen at jeg i rettferdighetens navn burde komme til Kjeller og hente pakka egenhendig.
Det ble ikke noe av, nei.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Har pakka kommet? Nå kan dere gjette.
Nei, den har ikke det. Ikke nå heller.
Du kan være glad de ikke gjorde som til svigerinnen min i LA som skulle få en pakke med en harddisk med diverse data på (det var en grunn til at den ble sendt med budfirma i stedet for i post). Da hun var frekk og urimelig nok til å ikke være hjemme da de kom for å levere pakken midt på dagen, satte de den utenfor døren hennes. *Utenfor*, altså, ikke liksom inne i oppgangen (som hadde vært ille nok). Gjett to ganger om den fremdeles stod der da hun kom hjem om ettermiddagen? (Nei, den gjorde pussig nok ikke det, du.)
Snodig. Men det var vel ikke mer enn fortjent, tenker jeg.
Neeeeei, de hadde da ikke prøvd å levere noen pakke siden 15. februar? Neeeei, noen adresseendring hadde de nå _ikke_ fått.
Nytt forsøk i morgen.
Og der endte den spennende føljetongen for denne gang, pakka er her!
Legg inn en kommentar