En sjuskes straff

– Pappa, det ej gjisete hej! Jeg må vakse guvlet! Få en klut! Jeg må vakse OVEJALT!!!

Har jeg næret en renslighetsmaniker ved mitt bryst?!

Metaphors we live by (eller ikke)

– Mamma, du må lese en bok til!
– Nei, nå har jeg lest to, nå får du enten legge deg eller være oppe til Åsne legger seg.
– Jeg vil væje oppe! (Tenkepause.) Men hvoj ej oppe, da, mamma? Hvoj da oppe skal jeg væje? Hvoj ej den? Hej oppe, mamma? Hej oppe?

Siden ble hun gjentatte ganger funnet på toppen av lekekassereolen. Mine forsikringer om at «å være oppe» rett og slett betyr å være våken og ikke legge seg, var tydeligvis lite troverdige.

… til slutt en kilo pepper

Mens jeg nå først er inne på (før)julas kulinariske hemmeligheter, vil jeg også bringe løsningen på pepperkakenes mysterier. Den er enkel: Mål krydderet i spiseskjeer, ikke i knuslete teskjeer! En hel spiseskje hhv. kardemomme, kanel, nellik og ingefær fungerte fint til 2 dl fløte, 200 g sirup, 200 g sukker, 60 g smør, 1 ts natron og 600 g mel. Og til slutt en halv teskje pepper.

De beste lussekattene

Som vanlig er det sånn at jo mer det er av de beste ingrediensene, jo bedre blir det:

2,5 dl melk
90 g smør
0,5 g safran (eller litt mer?)
1/2 pk gjær
125 g sukker
en klype salt
en eggeplomme
mel til passe deig, rundt en halv kilo
rosiner til pynt og egg til pensling

Smelt smøret og ha i melka, sørg for at væsken blir kroppstemperert. Rør inn safranen. Løs opp gjæren i litt av væsken. Bland mel, sukker og salt i en bolle. Ha i smørmelksafranblandingen og en eggeplomme. Ha i nok mel og elt til en smidig deig. La heve i en time. Trill ut lussekatter, pynt med rosiner. Etterhev i 20 minutter, pensle med egg og stek i 10–15 minutter på 200 grader.

Herr Kakerlakk?

I heisen i morges så jeg noe som forbauset meg ganske mye. Inn i heisen spaserte nemlig et par kalosjer. Det er jo vel og bra, men da blikket vandret oppover, åpenbarte det seg ikke en skrøpelig herre i åttiåra, men derimot en kjekk ung mann på min egen alder, og ikke bare det, han var helt klart av aksjemeglertypen, og så ut til å være meget tilfreds med egen framtoning.

Er det noe jeg har gått glipp av her? Har kalosjer gått hen og blitt trendy? Og i så fall, hva blir det neste? Gamasjer, fadermorder, kravat?!

Pent og morsomt og sånt

Det er mulig at jeg overvurderte hvor mange G(H)M-poeng gårsdagens innsats var verdt. For det første ble det raskt ganske klart at jeg ville skåret bedre om jeg faktisk hadde pakket inn samtlige kalendergaver og hengt dem opp (og lagt meg én time før Runa mente det var morgen), i stedet for den lett gjennomskuelige hurtigløsningen med små kort med instruksjoner om hvor dagens gave kan finnes.

Videre finnes det nok en egen underparagraf av Murphys lov som gjelder i søskenforhold: «Hvis to søsken får to tilsvarende, men ikke like gaver, vil den ene alltid bli vurdert som langt mer attraktiv enn den andre, og bli opphav til gråt og tenders gnidsel.» I vårt tilfelle dreide det seg om henholdsvis en søt hundemaske og en etter min mening hysterisk morsom blekksprutmaske(!) fra IKEA. Helt i tråd med søsken-Murphy falt Runa pladask for hundemasken sin. Følgelig måtte naturligvis Åsne oppfatte blekksprutmasken som «STYGG! og DUM!!!» og tårer verdt. Hun hadde intet ønske om å gå rundt med små, svarte blekksprutarmer dinglende om ørene, nei! I den påfølgende diskusjonen ble det klart at i valget mellom pent og morsomt ville jeg som regel landet på morsomt, mens Åsne ville valgt pent hver gang. Jeg lurer på hvor hun ville landet i det klassiske «Ville du vært pen og dum eller stygg og smart?»-dilemmaet. Jeg vet sannelig ikke om jeg tør spørre engang.

Bildet er for øvrig av Åsne. Ikke snakk om at hun skulle posere i blekksprutmaske, nei. Rett etter kom en toårig furie løpende og rev av henne hundemasken. Kjedelig har vi det i hvert fall ikke her.

Hellige jul

Jeg er en litt sånn juleskrulle, og stilte meg høyst tvilende da noen her om dagen mente at det nok kunne bli jul også om man hadde lys i andre farger enn lilla i adventsstaken. Av og til lurer jeg på om den andre hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt ville ha barn (i tillegg til at jeg lurte på hvem de kom til å være for noen, med de foreldrene), var at jeg ville ha noen å lage strikse juletradisjoner for.

Vel, nå har jeg akkurat tjent opp ca. 300 000 G(H)M-poeng*, ved å stelle til julekalender til småtrollene etter å ha sittet til midnatt og skrevet som en gal for å få en artikkel ferdig. Jeg regner med at det måtte til for å veie opp for alle Tårnfrid-poengene jeg har lagt meg opp før i uka.

*G(H)M = God (helgen-)mor™