You’d be amazed how much research you can get done when you have no life whatsoever.
Siden filmen var så drastisk forandret (ikke i ånden, bare i detaljene, syntes jeg), måtte det gjenlesing til. Den tålte det bare sånn middels – det syntes enda bedre denne gangen hvor lite velskrevet den er, men entusiasmen er fortsatt sjarmerende, og det var til og med litt spennende fremdeles. En av tingene som filmen skjønnmaler, er perioden Wade tilbringer blek, hårløs og forskanset i en bitteliten mørklagt leilighet, i skjærende kontrast til det glamorøse livet som kjendis-Parzival i OASIS. Det ville blitt en langt grimmere film om de hadde tatt med det, selvfølgelig, men det er en av yndlingspassasjene mine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar