“O Sandwich Maker from Bob!” he pronounced. He paused, furrowed his brow and sighed as he closed his eyes in pious contemplation. “Life,” he said, “will be a very great deal less weird without you!” Arthur was stunned. “Do you know,” he said, “I think that’s the nicest thing anybody’s ever said to me?”
Det er mulig at denne tar prisen for tvilsomste plott i serien (skjønt konkurransen er hard), men den er selvsagt likevel minst like morsom og elskelig som resten av serien. Arthur Dent er herlig både som tilnærmet lykkelig smørbrødmester og desperat tenåringsfar, og så er det fullt av skatter som flyservicesystemet som etter et havari begynner å infisere det lokale dyrelivet, og gjøre det om til «some kind of helpless thrashing service industry, handing out hot towels and drinks to passersby».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar