You’re one-third bad intentions, one-third pure avarice, and one-eighth sawdust. What’s left, I’ll credit, must be brains.
Denne plukket jeg opp fordi jeg ville ha noe raskt og morsomt å lese, og så endte jeg opp med å bruke en måned på den. Det er jeg nokså snurt over. For all del, dette er en lettbeint bok, og den er heller ikke dårlig – den er både godt skrudd sammen og tidvis riktig morsom. Men jeg ble bare ikke sjarmert verken av den pimpernellaktige Locke eller de trofaste vennene hans – de blir for grunne for meg, og den stadige vekslingen mellom nåtidsdramaet og tilbakeblikkene til Lockes oppvekst gjør boka treig og tungrodd, uten at tilbakeblikkene engang bidrar til å fortelle oss hvordan Locke kunne bli en slik mesterlig svindler, men beholde ryggrad og hjerte like fullt. Og det synes jeg de burde. (Når man har Miles Vorkosigan friskt i minne, blir man litt kresen på sånt.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar