Yes, he perfectly understood—yet did not seek to comfort her by dismissing her distress, or trying to convince her it didn’t matter. The sensation was like opening the door to what she’d thought was a closet, and stepping through into another country, rolling out before her widening eyes. Oh.
Og der Komarr er Strong Poison, er A Civil Campaign uten skygge av tvil Gaudy Night: scene etter scene, replikkveksling etter replikkveksling er fylt av gjenklanger og kjærlige allusjoner. Denne gangen er boka eksplisitt dedisert til Sayers, også, og til Jane Austen, Charlotte Brontë (hva sa jeg!) og Georgette Heyer. (“For Jane, Charlotte, Georgette, and Dorothy— long may they rule.”) Og ble det bra? Å, jeg har nesten ikke ord for hvor bra det ble! For i tillegg til den fine sjel-til-sjel-kjærlighetshistorien, som er bokas alvorlige hjerte, er de interne Harriet-aktige kvalene supplert med et sett elleville og utsøkt komiske sosiale hindringer. Vorer av den gamle skolen som prøver å utmanøvrere hverandre med genetiske triks fra Beta-kolonien! Resultatet er inderlig og ubetalelig på en gang, og høyt oppe på lista over mine yndlingsbøker gjennom tidene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar