Can't spell ‘demon‘ without ‘emo’ (Sarah Rees Brennan: The Demon’s Covenant)

I have a theory Nicky developed his smart mouth to stop Alan beaming at him every time he spoke.

Sarah Rees Brennans demontrilogi (som jeg selvfølgelig ikke skulle sluke i meg på rappen enda en gang, å nei da!) er egentlig, mest av alt, et portrett av Alan Ryves, fra tre forskjellige synsvinkler, og aldri hans egen. Den første av bøkene er utvilsomt den mest originale, men også den som har den minst informative synsvinkelen – for Nick forstår jo slett ikke Alan (eller noen andre, for den saks skyld). I bok nummer to er synsvinkelen Maes, og det gjør dette til den klart morsomste boka i serien, for du kan stole på at Mae får med seg hver eneste av Nicks onelinere (og svarer med samme mynt). Men selv om hun forstår seg bedre på Alan enn Nick gjør, og ikke minst vet å verdsette at Nick har vokst opp hyllet inn i Alans vaktsomme kjærlighet, feilvurderer hun ham likevel fundamentalt.