Noen ganger føles det som om en restaurant er lagd spesielt for å glede en selv. Jeg, for eksempel, elsker Japan! Riesling! Uformelle steder som likevel er veldig seriøse når det gjelder både mat og vin! Entusiastiske vinkelnere! Island! Tull og tøys!
Og så dukker sannelig Pjoltergeist opp og krysser av alle disse punktene på lista mi. Og helt fra første øyeblikk – da vi fikk en flaske Keller-riesling (von der Fels trocken 2013, som både var tørr og fast og blomstrete) og fermentert grønnsakssuppe med chili og små, crunchy eplebiter i mummiskåler – skjønte vi at dette var et sånt sted man kan stole fullt og helt på, og at det bare var å lene seg tilbake og nyte vår zuperpakki (Pjoltergeists sjuretters smaksmeny heter så).
Fritert hvit asparges med ramsløkdip og bittesmå biter sprøstekt svinesvor!
Takoyaki (små japanske omelettboller) med blekksprut og bonitoflak, lette og luftige og havsmakende og mye bedre enn dem vi spiste i Osaka, som liksom er takoyakiens hovedstad!
Fersk vårrull fylt med avocadosalat og fritert et-eller-annet, trolig softshellkrabbe, skal vi tro menyen!
En hel liten sprøstekt makrell servert med dynger av fersk ramsløk og kjørvel, med strimlet lettsyltet daikon og gulrot til samt en ekstremt god fløteramsløksausesuppehybrid! Det smakte sommer ved fjorden, det!
Fantastisk hestetartar med magisk røyksmak, toppet med løyrom og servert med rømmesaus med kapers(?) og mer sprøstekt svor! Vanvittig fint kombinert med en supergod feinherb-riesling som jeg ikke på noen måte husker hva het. (Det var på dette punktet vi glemte alle tanker om økonomi.)
Vidunderlig koreansk barbecue – tynne skiver av supermørt svinekjøtt servert i salatblader med kimchi, chilifiskesaus, syltet vårløk, chilimajones, koriander og thaibasilikum. (Thaibasilikumen la igjen en smak av lakris i munnen som ble liggende der til den ble plukket opp av desserten. Sånt er det morsomste jeg vet.) Og en chilisaus med dråpeteller, som jeg ikke torde smake på av frykt for å drepe temmelig søt, men superfrisk Keller-riesling nr. 2, som matchet så bra at jeg nesten måtte gråte litt. Dette må jeg nok gjøre noe med en annen gang.
Og så måtte vi jo smake en av de helsøte rieslingene også, og jeg synes egentlig folk skal gå på Pjoltergeist bare for å drikke Katarina Wechsler Riesling Schweisströpfchen, for det er noe av det klareste og fineste og lekreste jeg har smakt.
Desserten var åpen vårrull med jordbær- og rabarbrakompott og vaniljekrem. Som altså plukket opp lakrissmaken fra thaibasilikumen.
Og så Wendelboe-kaffe i mummikopper med to hanker. Umulig å ikke holde i begge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar