Hestehov og blåveis og lysegrønne museører, det er klart det er fint. Men blir de ikke nesten litt vulgære og overtydelige i forhold til den subtile lysegrå fargen på de første flekkene med bar asfalt tidlig i mars?
Cormac McCarthy: The Crossing (Langsom, elegisk og filosofisk om ung gutt som blir voksen ved å miste alt han har i Mexico. Flere ganger. Litt i lengste laget, men historien om ulven er intens og vakker, og slutten samler opp trådene og gjør at jeg nok må lese den siste boka også.)
Arthur Conan Doyle: His Last Bow (Disse siste er kanskje de fineste?)
Caitlin Moran: How to Be a Woman (Fantastisk! Den er så morsom at man nesten ler seg i hjel. Den formulerer feminismen på en måte som er både sylskarp og så enkel at selv, eh, mor kan forstå det. Eller far. Og dessuten er det gjemt en aldeles nydelig liten oppvekstroman der inne også. Jeg har aldri lest noe sannere og kulere om å være tenåringsjente.)
Charles Dickens: Oliver Twist (Vel, vel, det er kanskje grunn til å holde seg til seinere Dickens. Satiren er grovmalt og personene flate. Men jeg likte arme Nancy.)
Arthur Conan Doyle: The Memoirs of Sherlock Holmes (Det er slående hvor mye det er persongalleriet og ikke så mye historiene som har holdt Sherlock-universet i live. Mycroft. Moriarty.)
Barnebøker
Unni Lindell: Nifse Nella
Roald Dahl: Charlie og den store glassheisen (Roald Dahl på en veldig dårlig dag. Bare tull og tøys og ikke noe plott.)
Ole Lund Kirkegaard: Gummi-Tarzan (Jeg hadde glemt hvor fælt Ivan Olsen faktisk hadde det, men hevnen var i hvert fall søt. Elsket av seksåringen og kidnappet og ferdiglest i en fei av åtteåringen.)
2 kommentarer:
Begynner du å bli minimalist også på vårtegn nå?
Det er vel mer utålmodigheten som tar overhånd, tenker jeg. Det jeg kan få, NÅ!
Legg inn en kommentar