Det skal lukte litt salt. Det skal være små rifter etter blåskjellskår under føttene. Det skal være lavtflyvende terner og sandalføtter som blir søkkvåte av en uventet sving og den vannskvetten øsekaret ikke fikk opp. Det skal være villbringebær i regnvær. Kroneis. Lave messinglysestaker med skål og et lite øre til å tre fingeren gjennom. Det skal være sisselrot og en litt gjørmete strand med litt vel mye fjæreliv. Det skal være brennmaneter.
Jeg vil ikke eie det. Men det er fint å kunne låne det en liten stund hver sommer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hej Hanne!
Snublet inn i bloggen din da jeg prøvde å avdekke Obstfelders intensjon med "Jeg ser". Og siden jeg trenger hjelp og du er selverklert fagidiot, spør jeg like godt deg;
Finnes det et snev av underliggjøring i "Jeg ser"?
Med tanke på industrialiserng av verden, maskin erstatter menneske osv. Kan dette være en grunn for fremmedfølelsen han føler?
(hjelp)
Jeg er fagidiot, ja, men ikke på det området. Lykke til likevel!
Legg inn en kommentar