mandag 22. juni 2009

Et planteparadoks, eller den motvillige hageelsker

Jeg skal for guds skyld aldri ha hage. Livet er for kort. Luke, vanne, klippe gress? Beskjære, kantklippe, holde noenlunde orden? Nei, nei. Jeg er lykkelig over betonghellene mine.

Men jeg måler altså sommerhalvåret i blomster, og ikke bare i markblomster. Det begynner med hestehov, selvsagt, og hvitveis og løvetann. Men så er det forsytiaen, som eksploderer i gult på bar kvist. Og syrinene. For en lukt! Magnoliablomstring i Botanisk hage, det er ren høytid! Og nå er det sjasminens tur. Ingenting lukter bedre, og ingen blomster er mer eterisk vakre og grønnhvitt gjennomskinnelige.

Jeg har overført entusiasmen til ungene, og nå forlanger de hage. Det blir det ikke noe av. Likevel er vi skjønt enige om at i en helhypotetisk hage skulle vi hatt både syriner og sjasmin. Og liljekonvall. I en såpass kontrafaktisk verden ville jeg sikkert greid å holde liv i et magnoliatre også.

Men det er ikke helt fritt i praksis heller. Vi har et skikkelig premiejordbærkart på terrassen, og en indre, lenge undertrykt jordbrukerspire synes det er ganske stas. Jeg syntes så tydelig at jeg så det første skjæret av blekrødt i dag.

Ingen kommentarer: