Ekstrem ekstensjon

For snart-treåringen er -mor et helt generelt diminutivsuffiks. I går produserte hun uten å nøle

Runa-mor
Åsne-mor
mammamor
pappamor

og sist, men på ingen måte minst

bestefarmor!

Den siste var altså dannet av bestefar. Lingvistforeldrene var fra seg av flirfull begeistring.

All the lovely extras

Jeg elsker simpelthen uventede hvileretter og «gratis» konfekter til kaffen. Jeg er latterlig lett å kjøpe med små gaver og tillegg og små ekstradingser. Men selv jeg har mine grenser: I dag kjøpte jeg meg et par nydelige El Naturalista-sandaler.* Med i esken fulgte denne:


Nei, du så ikke feil. Det er en tepose. En tepose! El Naturalista-te! Jeg konkluderer med at jeg er litt mindre lettlurt enn fryktet og fortsatt har evnen til å fnise av løpsk merkevarebygging.

Som om ikke teposen var latterlig nok i seg selv, har vi også følgende tekst på baksiden: «place our teabag in a teapot with boiling water, let it sit for 5 minutes, and reinforce your Sincerity»**. Reinforce my sincerity? Det er nok best å la være. (Har de en «reinforce your Diplomacy»-variant for oss løsmunnede?)

* Det var herlig forsommervær. Syrinene sprang ut for øynene på meg. Det var lønningsdag. Sandalene var røde og fine. Hva annet kunne man forvente seg? Dessuten er det et truende hull på den ene strømpefoten min, for tenk.
** Tegnsetting og stor-forbokstav-føring er selvsagt originalens. Skyld ikke på meg.

I den uendelige serien «Du vet du er småbarnsmor når …»

… når du synger «Åkken Bom» for noen som samtidig prøver å stappe bamsen sin inn i munnen med føttene. (Og du gleder deg over at det ikke er din munn som er målet denne gangen.)

Magnolia

Magnoliaen har et magisk-poetisk navn, blomstrer bare én uke, lukter eksotisk og søtt og ser ut som noe fra et japansk maleri. Og den vokser i Botanisk hage, i gangavstand fra oss. Assortert avkom kan skimtes gjennom greinene. Det har vært en storartet maidag.