Den store sykkelkjededagen

Jeg har vært flink jente og syklet til jobb regelmessig i det siste. I morges fant jeg en fin måte å underholde mine medtrafikanter på:

1. Ta på ekstra vide bukser.
2. «Det holder med sykkelklemme på høyre buksebein, hva, det er jo der kjedet er?»
3. Sett fast det venstre buksebeinet i kjedet mens du sykler i god fart. (Unngå svalestup over styret i siste øyeblikk. Personskader ødelegger den komiske effekten. Husk hjelm!*)
4. Stapp (rødmende) det oljeflekkete buksebeinet løselig ned i venstre sokk.
5. Sykl videre i god fart. Med litt flaks kan du klare å gjenta kunststykket.

Men det var ikke nok med det. På vei hjem satte sannelig en lang reim fra ryggsekken seg fast i det digre girskiftetannhjulet bak på sykkelen. Det tok sikkert ti minutter å få det ut igjen. Da husket jeg hvorfor jeg egentlig pleier å sykle rundt med en sykkelveske med et par gummihansker i.

* I en alder av 32 3/4 har jeg begynt å sykle med hjelm, ut fra et «I vår familie sykler vi med hjelm, lille venn»-perspektiv. Jeg glemte forresten hjelmen igjen på kontoret da jeg skulle hjem, predisputassenil som jeg er om dagen. Men det gikk bra med meg, som det heter.