Jeg er ikke så veldig tolerant overfor filmatiseringer av yndlingsbøkene mine. Jeg har som regel temmelig innbarkede og bastante oppfatninger om hvordan mine helter ser ut og snakker og fører seg. Grensa for hva jeg godtar av endringer i manuskriptet, er heller ikke særlig høy. Derfor reagerte jeg med skepsis da jeg hørte om BBCs nye Jane Eyre-serie – ikke bare har Jane vært med meg fra tidlige tenår, men Timothy Dalton har også fulgt med på lasset som Den perfekte Rochester. Mørk og lunefull og intens, og ikke rent lite farlig. 2006-skuespillerne, derimot, så naturligvis helt feil ut. En heller spinkel og veikt utseende Rochester, som dessuten tydelig hadde farget det røde håret sitt mørkebrunt? En billedskjønn Jane med trutmunn? Men jeg ofret meg nå alltids og ønsket meg dvd-en i bursdagspresang.
I går glefset jeg i meg alle fire episodene på styrten, og var tårevåt, snørrete og mo i knærne da jeg endelig fikk surret meg i seng tre timer etter normal leggetid. Hovedrolleinnehaverne mer enn kompenserte for utseendet sitt med en kjemi av en annen verden. Og om Rochester kanskje er noe mindre intens og forpint enn jeg kunne ønsket meg, er Ruth Wilsons Jane strålende lidenskapelig og full av Jane-integritet. Manuset er veldig, veldig bra og effektivt, og birollene har forbløffende mye kjøtt på beina – både Reed-søstrene, St. John, Diana og Mary Rivers blir gjort veldig tydelige på nesten ingen tid. Og det er sånt som gleder en foreleggspurist, og er med på å gjøre en del kutt og forandringer veldig lette å svelge.
Konklusjon: Løp og kjøp!
